Noen gutter sykler den 12. juli 2023 forbi en plakat som viser Hizballah-leder Hassan Nasrallah i landsbyen Marwahin i Sør-Libanon, nær grensen mot Israel, der det har vært urolig den senere tiden. Foto: Mohammed Zaatari / AP / NTB.
Israel
Hassan Nasrallah, leder for den libanesiske terrororganisasjonen Hizballah, bedriver et farlig spill om dagene. Flere mindre, og noen større, provokasjoner mot Israels nordgrense kan minne om tiden forut for det som utløste krigen i 2006. Som, i alle fall inntil nå, har fått Nasrallah til å unngå direkte konfrontasjon med Israel.
Men de siste måneders urovekkende mange nålestikk og forsøk på sabotasjer synes å etablere et scenario på at noe mer dramatisk kan skje. Muligens fordi Hizballah, og organisasjonens formynder Iran, undervurderer Israels evner og vilje til å risikere en ny krig.
Hizballahs siste provokasjon kan synes ubetydelig, nærmest latterlig, men er utvilsomt en test på israelsk besluttsomhet: Plutselig en dag for en del uker siden reiste Hizballah tre telt på det såkalt Har Dov-fjellet, klart innenfor israelsk-kontrollert område på Golanhøyden, bekreftet av FN. Siden har Hizballah fjernet ett av teltene, men to gjenstår, samt ti Hizballah-krigere.
Israel forsøker å dempe spenningen ved å be de involverte diplomatiske instanser, UNIFIL og FN sentralt, om å få teltene fjernet. Per i dag til ingen nytte. Selvsagt kan Israel når som helst fjerne teltene med makt, men man prøver å hindre at Nasrallah mister ansikt og føler seg presset til å utløse en krig. (Enkelte hevder at teltene ble reist av noen overivrige, lokale Hizballah-ledere, uten Nasrallah vitende, men at han føler seg nødt til å bakke dem opp i etterkant.)
Mye tyder på at organisasjonens nålestikk-operasjoner den siste tiden, med blant andre angrep på grensegjerdet og tillatelse til palestinske organisasjoner i Libanon til å sende noen raketter mot Israel, tegner nok et bilde. Som under de USA-ledete forhandlingene om den maritime grensen mellom Libanon og Israel. Da forhalte og saboterte Hizballah forhandlingene og opprettet stadig det de kalte «røde linjer». Som de så erklærte for utløsere for krig om de ble brutt. Takket være uventet israelsk smidighet løste forhandlingene med Libanon seg greit.
Nå prøver etter alt å dømme Hizballah samme taktikk på Har Dov – å etablere en status quo, uansett hvor urimelig den er, erklære den for en «rød linje» og starte forhandlinger utifra der i håp om å oppnå konsesjoner.
Synkront med problemet på Har Dov truer Hizballah også «å gjøre noe med» situasjonen rundt landsbyen Ghajar, et annet sted langs grensen på Golanhøyden. Ghajar med ca. 3000 innbyggere er opprinnelig delt i to, grensen mellom Libanon og Israel går midt gjennom landsbyen. Dette har vært et problem både for innbyggerne i Ghajar og av sikkerhetsgrunner for Israel. Derfor fjernet Israel grensen mellom de to delene og bygger til gjengjeld en mur mot Libanon for å hindre terroraktivitet derfra. Følgelig kan nå turister fritt besøke Ghajar fra israelsk side, etter mange år hvor landsbyen har vært erklært for lukket israelsk militært område. Innbyggerne i Ghajar er i tillegg tilbudt israelsk statsborgerskap. En av «konsesjonene» Hizballah vil oppnå, er at muren rundt Ghajar fjernes – hvilket Israel avgjort ikke vil etterkomme.
Nå diskuterer Israels generaler to alternativer: Å komme Hizballah i forkjøpet og slå til i en preventiv krig som mange mener er uunngåelig, før eller senere, eller utsette en konfrontasjon inntil videre og vente og se. Generalene har det klart for seg at Hizballah besitter ca. 150.000 raketter, hvorav enkelte er langtrekkende og kan nå praktisk talt hele Israel. Under siste krig mot Hiazballah utraderte Israel praktisk talt alle de langtrekkende rakettene, men israelske byer som Haifa, Tiberias og antagelig Tel Aviv vil være innen rekkevidde for Hizballah-rakettene. Selv Israels etterretning er enda bedre enn i 2006, og om man ikke klarer å ødelegge Hizballahs utskytningssteder og arsenaler, vil israelske byer og landsbyer i nord bli hardt rammet. Selv om Hizballah «bare» klarer å skyte 4000 raketter om dagen.
Heten i vår del av regionen er ikke verre enn normalen for årstiden. Men uroen i Judea og Samaria (Vestbredden) og Irans forsøk på å innringe den jødiske staten gjennom sine fangarmer Hizballah, Hamas, Palestinsk Jihad og til og med houthiene i Jemen, kan utløse en langt større konflikt.
Amerikanerne og israelerne har hatt flere samordnete krigsøvelser, hvor blant andre refylling av kampfly med tanke på «operasjoner over lange distanser», dårlig skjult akronym for Iran, stadig fremheves. Og Israel er stilt i utsikt at bestilte «flyvende bensinstasjoner» fra USA, KC-46-tankfly som kan frakte over 100.000 liter drivstoff, er fremskyndet fra 2026 til 2025. Per i dag har Israel kun en del ombygde passasjerfly til tanking av sine angrepsfly over lenger distanser. Antallet er hemmelig.
