En Iskander-M-rakett med klasebomber som er blitt skutt ned av ukrainsk luftvern over Kramatorsk. Foto: Ukrainsk politi / cc by 4.0 / Wikimedia Commons.

Document har de siste dagene skrevet en rekke artikler om klasevåpen USA ligger an til å sende til Ukraina. Gjennomgangstonen er at dette ikke er et våpen for siviliserte nasjoner og at det vil ødelegge Ukrainas rettferdige kamp. Document er en verdifull alternativ nyhetskilde for mange, og analysene fra disse artiklene bør nyanseres.

Hva er problemet?

Bakgrunnen for at USA nå vil sende klasevåpen er trolig at Ukrainas offensiv trekker ut i tid, og at behovet for ammunisjon derfor har økt mer enn ventet. Dette er et problem som, dersom vi støtter Ukraina, bør søkes løst raskt.

Hvilke tiltak er relevante?

Det kanskje mest effektive realistiske tiltaket er jagerfly. Men her har Biden-administrasjonen holdt igjen, og F16 blir neppe tilgjengelig før tidligst på nyåret. Mer ordinær artilleri­ammunisjon ville også vært å foretrekke, men USA og andre land har begrensede lagre, og selv om det nå gjøres svært mye for å øke vestlig produksjons­kapasitet, vil det ikke løse situasjonen på bakken de neste månedene. USA m.fl. har derimot store lagre av klasevåpen (i dette tilfellet er det snakk om kanistre som avfyres fra artilleri, ikke fra fly) som kan tas i bruk av Ukraina nå.

Hvilke positive og negative virkninger kan forventes?

Spørsmålet er om nytten av disse våpnene er stor nok til at å veie opp for ulempene. Her bør vi unngå for lettvinte tilnærminger. Flere momenter synes relevante.

Klasevåpen er gammel teknologi og ikke noe mirakel­våpen, men det vil i det minste redusere behovet for ordinære artilleri­granater ikke helt ubetydelig. På en annen side vil det øke behovet for senere opprydding av blind­gjengere – som i mellomtiden kan skade sivile. Dette forsterkes av at de krigførende ikke kan lage nøyaktige kart over hvor slike ligger, ettersom de spres over et område. Riktignok er den såkalte dud-raten lav for de aktuelle våpnene, og Ukraina er allerede pepret med russiske miner og klasevåpen (Russland har brukt klasevåpen i Ukraina lenge, med langt høyere dud-rater), men det er likevel et problem.

Ukrainas egen regjering synes imidlertid avveiningen er enkel. Våpen­systemer er virke­midler i deres verktøy­kasse for å befri eget land. Vi bør i stor grad overlate til ukrainerne å foreta vurderingen av kost/nytte mht. problemer med blind­gjengere, ettersom det er de som må leve med konsekvensene.

Kan det skape splittelse i NATO? Det er liten grunn til å tro det. Ingen NATO-land eller andre vestlige land er tjent med å blåse opp dette. Vi kan også legge til grunn at Biden-administrasjonen har sondert det politiske terrenget grundig i forkant av beslutningen. Uttalelsene vi har sett fra andre lands ledere er stort sett uinteressante talepunkter, på grensen mot virtue signalling, og uten brodd. Ingen reagerte forresten så vidt jeg vet da Tyrkia det siste året ga klasebomber til Ukraina.

Er det prinsipielle utfordringer?

Statsminister Støre har nylig gjentatt sin motstand mot klasevåpen generelt, og dermed også for bruk i Ukraina, selv om han forutsigbart nok får kritikk fra Norsk Folkehjelp for ikke direkte nok å kritisere USA (eller Tyrkia). Men er det virkelig slik at dette ikke er et våpen for siviliserte nasjoner? Og vil det ødelegge Ukrainas rettferdige kamp?

Først bør vi ta ned retorikken litt. En rekke siviliserte land har lagre av klasevåpen. Det gjelder ikke minst land som må være forberedt på å slåss en større konvensjonell bakkekrig. Blant disse er flere som er minst like siviliserte som oss, inkl. Finland, Polen, USA og Sør-Korea. Dette er også land som ikke tar seg råd til å signalisere like mye godhet som Støre og Norge, men som kanskje tenker mer på å forsvare egen befolkning og/eller allierte land? Det er lettere for Frankrike og Storbritannia, som så langt har holdt seg til ekspedisjons­kriger og som neppe vil bli invadert selv, eller Vatikan­staten, å skrive under på et forbud.

En parallell til forbudet mot klasevåpen er forresten forbudet mot landminer. Anti­personell­miner og anti­stridsvogn­miner er sentrale for (både Russlands og) Ukrainas defensive tiltak. Dersom kritikken av klasevåpen er mer enn virtue signalling, burde man ha problematisert også dette. Konsekvensen av at Ukraina ikke kunne bruke noen miner ville være katastrofal, og til Russlands fordel. Og hvis vi virkelig mener et lands vilje til å bruke både miner og klasevåpen til å forsvare seg er så kritikk­verdig, skulle vi kanskje ikke sluppet Finland inn i NATO?

Kanskje er det slik at de prinsipielle vurderingene farges av hvilke naboer og trusler en nasjon står foran? Norge har grense mot Russland, og bør slutte seg til rekken av land som tar forsvar av eget territorium på alvor. Også moderne klasevåpen bør inngå i mulighets­rommet. Jeg tror dessuten vi kan forvente mye nytenkning i NATO og andre vestlige land etter denne krigen, der en del billig retorikk og virtue signalling forkastes til fordel for en mer realistisk tilnærming – bygget på behovet for et mer robust og effektivt selvforsvar.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!