– Vi gir oss aldri på pris! Slik lyder slagordet som dagligvarekjeden Kiwi bruker i sin priskrig. Ap/Sp-regjeringen bruker samme valgspråk, men med motsatt innhold. Regjeringen gir seg aldri i iveren etter å skru priser og avgifter i været.

Økningen i brevportoen hadde gått oss hus forbi, hadde det ikke vært for en observant Post i butikk-medarbeider. Det har også gått under radaren for ellers opplyste nyhetsmedier at det fra 1. juli koster 21 kroner å sende et brev på inntil 20 gram – opp 1 krone fra 1. halvår.

Brevportoen steg med 1 krone i 2022 og 2 kroner i 2021. Det betyr at brevportoen er økt med 5 kroner på to og et halvt år. Dette er en stigning på over 30 prosent – tre ganger mer enn den alminnelige prisstigningen i samme periode.

30 prosents prisvekst for å sende et brev eller et postkort gjøres ikke for å dekke inn en tilsvarende kostnadsøkning i Posten. Det utrolige prispåslaget foretas for å skaffe enda mer penger til statskassen. Posten går med så stort overskudd at staten som eier pleier å bevilge seg et bidrag på oppunder en milliard kroner i året.

Mens seriøse selskaper i næringslivet gjerne deler ut halvparten av overskuddet i utbytte til aksjonærene og lar resten forbli i bedriften for å styrke egenkapitalen, forsyner staten seg langt grovere fra statseide selskaper enn noen forstandig og langsiktig aksjonær i private selskaper har mage til å gå inn for. Det betyr at statsselskap gjerne må lånefinansiere investeringer fordi staten har innkassert overskuddet til egne formål og det er lite egenkapital igjen. La oss for ordens skyld nevne at Siv Jensen som finansminister var like langfingret som Trygve Slagsvold Vedum når det gjaldt å kare til seg statsforetakenes overskudd.

Den som tror at økt porto må til for å finansiere velferdsstaten, har sovnet seg bort fra virkeligheten. Statskassen flommer over av penger samtidig som stadig flere trenger Frelsesarmeens hjelp til å få mat på bordet. Statens ambisjoner på havvind, subsidier til ulønnsomme batterifabrikker og CO₂-fangst og lagring er så store og kapitalbehovet så astronomisk at alle monner drar for å dekke kostnadssluket.

Vi får regelmessig brev fra Nederland, som også er et høykostland. Brev til oss koster 1 euro, våre brev motsatt vei koster 30 kroner. Dette forteller alt.

Posten er etter Kirken og Forsvaret den eldste av statens institusjoner og kan føre sin historie tilbake til 1647. Postverket ble i 2002 omdannet til Posten Norge AS. Posten har vært en statlig foregangsbedrift i effektivisering, men det er ikke kommet kundene til gode, bare staten.

Posten var en gang kjent for flott bedriftskultur. Folk var stolt av å jobbe der. Det er historie nå. Gjennom datterselskapet Bring har Posten også pådratt seg et omdømmeproblem ved å drive sosial dumping ved bruk av underbetalte østeuropeere som langtransportsjåfører. Inntekter fra tjenester hvor Posten har monopol er brukt til å kryss-subsidiere konkurranseutsatt transport og dermed bidratt til usunne markedsforhold i transportnæringen.

Prisen går opp og servicen ned – det er staten det! Stortinget har lettet på kravene til tempo i postforsendelsene. Vi postla i fjor en bursdagshilsen til en slektning i Sandefjord på en mandag. Brevet kom frem fredag i uken etter. Vi kunne ha syklet med brevet fra Trondheim til hvalfangerbyen på kortere tid. De som følger med i mediers nettutgaver, ser at avis-Norge er full av tilsvarende historier.

I fjor sendte vi et brev til Ørland hovedflystasjon, 7130 Brekstad. Brevet kom i retur med påskrift om at adressaten var «ukjent». Tenk det: Landets hovedbase for kampfly som virkelig gir lyd fra seg og som alle på Ørlandet vet om – men ukjent for de lokale medarbeiderne i Posten Norge AS!<

Makthavere av ulike farge har latt Posten utvikle seg til en belastning for statens omdømme ved å la Posten melke privatfolk og næringsliv for å mette statens profittbegjær. Er det rart at folk tyr til e-post når det koster over et halvt tusen kroner i porto å sende 25 julekort?

Før gikk Posten med posten – nå skal den i stedet gå med overskudd.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!