Flere og flere søker om erstatning for pasientskader. Gruppen som øker mest er tannlegepasienter, viser en oversikt fra Norsk pasientskadeerstatning.

Til sammen 450 tannlegepasienter har krevd erstatning i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 40 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– Det er vanskelig å si hvorfor økningen i antallet krav er så stor, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE til NTB.

Hun fremhever at man må avvente med å konkludere om årsakene til man har tallene over en lengre periode.

Blant mulige årsaker trekker Cordt-Hansen fram at for å søke om erstatning hos NPE må skaden ha ført til et økonomisk tap på mer enn 10.000 kroner. Denne grensen har ikke blitt justert, til tross for den generelle prisstigningen. Flere enn tidligere kan da ha rett på erstatning.

– Etterslep fra pandemien kan også være en årsak. Vi fikk en periode tannlegebehandling kun hvis det var akutt. Erfaringer fra flere land er dessuten at mange småspiste på hjemmekontor og fikk dårligere tannhelse. Det er for tidlig å si noe om dette er årsak til økningen av søknader til NPE, sier hun.

Den norske tannlegeforening er også usikker på hva den kraftige økningen skyldes. Informasjon hos tannlegene om retten til å søke erstatning kan være en mulig faktor, fremgår det i pressemeldingen.

I tillegg til årsakene Cordt-Hansen nevner, peker president Heming Olsen-Bergem i Tannlegeforeningen på endringer i tannhelsemarkedet.

– Markedet er i stor endring, med mange oppkjøp og større klinikker, og pasientene bytter oftere tannlege. Dette kan ha utslag i antall klagesaker, sier Olsen-Bergem.

De vanligste eksemplene er ufullstendig rotfylling, dårlig krone- eller brotilpasning eller mangelfull oppfølging over flere år. Noen ganger er det ikke en god grunn for behandlingen.

De fleste kravene kommer fra pasienter som har fått skader i muskler eller skjelett, tenner, kreft, innen psykiatri og bivirkning etter vaksine. For bivirkninger av koronavaksinen er det en økning i antallet krav på 14 prosent i første halvår i 2023, sammenlignet med samme periode i fjor.

Menstruasjonsforstyrrelser er den vanligste bivirkningen det ble søkt om erstatning for.

– Lettere og forbigående plager er de vanligste bivirkningene av vaksinene. Menstruasjonsforstyrrelser er en slik type plage, sier Cordt-Hansen.

Hun forteller at en årsak til økningen kan være at temaet var oppe i media i fjor høst, at mange da hadde tatt vaksine og at NPE har informert mye om ordningen.

– Det er naturlig at det kom mange krav i begynnelsen av året. Vi så det samme i desember. Det var flere krav i januar i år enn nå i de siste månedene, sier Cordt-Hansen.

Antallet mottatte saker i NPE i første halvår i år er mer enn 4000, som er en økning på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Til tross for at stadig flere mener de har blitt feilbehandlet, får fortsatt sju av ti nei på krav om erstatning.

– Vi ønsker å bruke mer tid på pasientene som får erstatning. Dermed slipper mange å gå gjennom en lang søknadsprosess hos oss som ender med skuffelse, sier NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen.

Det samlede beløpet som ble utbetalt i første halvår i år var rekordhøyt. Antallet personer som får erstatning for svikt i helsetjenesten er omtrent det samme som i første halvår i fjor, men beløpene er større. Forklaringene er blant annet at 1. oktober i fjor trådte det i kraft en forskrift som gjør erstatningssummene høyere.

(©NTB)