Foto: Fredrik Hagen / NTB

Et Pride-flagg som hang på flaggstangen ved kommunehuset i Ål, er natt til lørdag blitt tatt ned og påtent av en ukjent gjerningsmann.

Ordføreren i Ål reagerer sterkt på hendelsen. NTB melder om saken:

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette kan ikke være noe annet enn hatkriminalitet.

Det sier ordfører Solveig Vestenfor (Ap) i Ål til NTB, etter at noen natt til lørdag tok ned og satte fyr på prideflagget som hang på flaggstanga ved Ål kommunehus.

Politiet ble varslet om hendelsen rett etter klokken 2 natt til lørdag. etter at en beboer så en mann som tok ned og satte fyr på prideflagget.

– Vi har ingen god beskrivelse av gjerningspersonen. Det som er gjort nå, er at vi har tatt beslag i restene av flagget, sier operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt til NTB lørdag morgen.

Han forteller videre at det vil bli opprettet sak fra politiets side, men om det vil bli snakk om skadeverk eller hatkriminalitet er opp til jurist.

– Saken vil bli etterforsket videre, sier Aaser.

Det er ikke første gang dette skjer i Ål:

Ordfører Vestenfor forteller at dette er andre gang i år at noen tar ned prideflagget til kommunen.

– Det er bare et par uker siden flagget ble tatt ned sist. Den saken er politianmeldt. Det nye flagget ble hengt opp denne uken, sier hun.

Ordføreren forteller videre at Ål er en kommune hvor det bor flere skeive og at det skal være en plass for alle.

– Dette er bare utrolig trist. Nå har dette blitt en større sak enn jeg hadde håpet på, sier hun.

Adgangen til å heise Pride-flagget på kommunale flaggstenger ble innført i 2021. Loven om flagging ved kommunale bygninger fastslår innledningsvis som før at det som hovedregel kun skal flagges med norske eller samiske flagg, eventuelt kommune- eller fylkesflagg:

På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 om Norges Flag § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg.

Begrensningen gjelder også flaggstenger på kommunal grunn eller som hovedsakelig brukes kommunalt:

Som offentlige bygninger og kommunale institusjoner regnes bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner.

Loven åpner i særlige tilfeller for unntak. Et fremmed lands flagg kan for eksempel brukes sammen med det norske.

Lovendringen som kom i 2021, utvider adgangen til kommunal flagging også i andre sammenhenger:

Forbudet i første punktum gjelder ikke i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.

Det ingen reflekterer over, er at lovendringen som ble gjort med sikte på å tillate kommunal Pride-flagging, skjedde tross massive protester under høringsrunden.

Norge IDAG skrev om saken i mai 2021:

Lovendringen som nå har støtte fra Stortingets flertall, innebærer at det skal åpnes for bruk av andre flagg under «arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse» i kommunen, uavhengig av om arrangementet foregår i den offentlige bygningen.

Forslaget ble lagt frem av statsråd Nikolai Astrup (H) i fjor sommer. I den forbindelse sa han til VG at han mener kommunene bør få kunne markere verdiene som Pride står for uten at lovverket skal stå i veien for det.

– Pride handler om å feire og kjempe for frihet, mangfold og toleranse og har bidratt til å bryte normer i samfunnet og sender et tydelig signal om at alle skal kunne få elske den de vil, sa han.

Forslaget ble imidlertid svært dårlig mottatt da det var blitt lagt ut til høring.

I august 2020 var forslaget på høring, og alle, både privatpersoner og organisasjoner, hadde mulighet til å sende skriftlig innspill til regjeringen. Da høringsfristen gikk ut, opplyste Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Norge IDAG at de hadde mottatt mer enn 3.000 høringsinnspill. Tre dager etter at fristen gikk ut, viste vår opptelling at svar fra 1.027 ulike innsendere var offentliggjort, og at 999 av dem tok til orde for at dagens flagglov måtte bevares.

FrP ble alene om å lytte til folkets røst, men også KrF var skeptisk:

I komiteen er det bare FrP som går imot lovforslaget. I innstillingen understreker FrP og KrF sammen at «det norske flagg virker samlende for alle innbyggere uansett bakgrunn, tilhørighet eller politiske meninger», og at «det er viktig at offentlige bygninger er nøytrale og forholder seg til gode og tradisjonelle flaggregler».

KrF advarte spesielt mot at lovendringen kunne skape splittelse og fremkalle reaksjoner – nettopp av den typen som har skjedd i Ål kommune:

Da Norge IDAG intervjuet KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan om lovforslaget i august i fjor, var han svært kritisk. Han mente at en slik endring av Flaggloven ville skape splittelse og uverdige reaksjoner, redusere respekten for de offentlige flaggstengene, og at det ville kunne oppfattes som et press mot dem som har andre meninger enn Pride-bevegelsen.

Jarl Goli: – Pride står for hatefull kjønns­ideologi

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!