Den russiske presidenten Vladimir Putin. Foto: Russian Presidential Press Service via AP
President Putin er betydelig svekket etter helgens opprørsuro, men har fortsatt mange ressurser til disposisjon for å beholde makten.
– De fleste mener at Putins makt ble utfordret av opprøret til Prigozjin, mens noen mener han ble styrket ved at han valgte å unngå et blodbad. Personlig mener jeg han er betydelig svekket, sier Jakub M. Godzimirski i Nupi til NTB.
Men Godzimirski mener at Putin likevel sitter fast ved makten fordi han har store ressurser til sin disposisjon, selv om det er grupper som på forskjellige måter er kritiske til ham.
Han sier det er mye som kan undergrave legitimiteten hans som er mindre spektakulært enn opprøret til Jevgenij Prigozjin.
Han peker på dem som er bekymret for om det er nok ressurser til å vinne krigen, andre som mener at krigen var feil og ønsker at Russland skal tilbake i det gode selskap, og folk som er uenig i krigen, men gjør alt for å berge landets økonomi, som sentralbanksjefen Elvira Nabiullina.
Godzimirski viser til at Putin ikke er den første russiske lederen som har vært utsatt for opprør. Gjennom russisk historie har det vært mange tilløp til opprør, men det som er spesielt utfordrende i dag, er hvem som har kontroll i et land med 6.000 atomvåpen.
– Det er en trussel mot menneskeheten, sier han.
Må bekymre seg for forretningene
Opprøret er over, og Prigozjin reiser i eksil til Belarus. Men det store spørsmålet om ham, er hvordan han skal berge forretningene sine. Godzimirski har gjort noen beregninger som viser hvor stort forretningsimperiet hans må være.
– Hvis han har 25.000 soldater i Wagner-gruppa, og de får en månedslønn på 3.000 dollar, blir det 75 millioner dollar i måneden. I tillegg kommer beløpet på 60.000 dollar som utbetales til familiene til de falne, sier han.
Godzimirski forteller at Prigozjin har store inntekter fra gruvevirksomhet i Afrika, som regimet i Moskva ikke nødvendigvis kan få kontroll over, men kan miste store kontrakter for levering av mat til de væpnede styrkene og til skolene.
Så er spørsmålet hva som skjer med Wagner. De som ikke deltok i opprøret, får tilbud om å gå inn i regjeringsstyrkene, men det er uklart hva som skjer med de 3-4.000 som deltok i marsjen mot Moskva.
– De får ikke tilbudet. De er godt trente soldater som har vist seg effektive på slagmarken. Hva skjer med dem, spør Godzimirski.
Folkelig uro
Det kom også meldinger om at soldatene som marsjerte mot Moskva, ble mottatt med jubel av lokalbefolkningen noen steder.
Mesteparten av den åpne kritikken mot Putins regime er hittil kommet fra høyresiden og fra militærbloggere, men jubelen som Wagner-soldatene fikk, kan tyde på underliggende folkelig motstand som ikke så lett kommer til syne.
Godzimirski påpeker at titusener av unge menn er kommet hjem til sine familier i kister, og mange flere ligger igjen på slagmarken uten at familiene vet noe om dem. Det må skape misnøye, sier han.
Men misnøyen blir delvis kontrollert av at regimet har bygd opp et system for å minske faren for folkelig opprør, blant annet gjennom store økonomiske kompensasjoner til familiene.
Avslørte de reelle motivene
Godzimirski påpeker også at Prigozjin for noen dager siden ikke bare kritiserte den russiske militærledelsen for udugelighet, men avslørte de reelle motivene for Putins krig da han sa at Russland aldri var truet av Nato eller nazister i Ukraina.
Prigozjin pekte også på at den omfattende korrupsjonen i Russland er en medvirkende årsak til at krigen går dårlig, blant annet ved at investeringer i det militære er stjålet og investert i biler og eiendom i Italia.
– Alt dette kan bidra til å undergrave hele Putins narrativ for krigen, sier han.
Godzimirski sier det er for tidlig å si hva opprøret får å si for krigen i Ukraina. Krigen kan fortsette som i dag som en stillstandskrig uten særlige gjennombrudd for noen av partene.
– Men uroen i Russland kan også enten føre til at de russiske soldatene mister motivasjonen slik at motoffensiven til Ukraina blir, lettere, eller motsatt kan russerne bli enda mer brutale og sette inn flere ressurser for å få slutt på krigen, sier han.
– Regimet kan føle at de må svare på utfordringen fra opprøret ved å stramme grepet, både i Russland og i Ukraina, for å markere at Russland fortsatt står sterkt, sier han.
Les også:
Sommerlesning! Bestill i dag:
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
