Wagner-gruppens 62 år gamle sjef, den russiske forretningsmannen Jevgenij Prigozjin, holdt lenge en lav profil. Krigen i Ukraina skulle endre på dette.

Prigozjin ble født i 1961 i Leningrad, byen som i dag heter St. Petersburg. Faren, som var jødisk, døde tidlig.

Som ung drømte Prigozjin om å bli en god langrennsløper, og han fikk plass på en prestisjefylt idrettsskole. Karrieren tok imidlertid ikke av, og som 18-åring ble han pågrepet for tyveri. Han slapp imidlertid med en betinget dom.

Tre år senere ble han pågrepet på nytt og dømt til tolv års fengsel for tyveri og organisert kriminalitet. Etter løslatelsen i 1990 åpnet han en pølsebod sammen med moren og stefaren.

Butikken gikk strålende, Prigozjin åpnet flere restauranter og kom gjennom dem i kontakt med en mann som skulle forandre livet hans – Vladimir Putin.

Den tidligere KGB-agenten Putin var på denne tiden viseordfører i Leningrad og hjalp Prigozjin med å få lukrative catering-kontrakter med byens skoler. Prigozjin fikk etter hvert kallenavnet «Putins kokk».

Putin hjalp ham også med gunstige lån, og Prigozjins selskap Concord Catering fikk etter hvert kontrakt på matservering i Kreml og en milliardkontrakt med det russiske forsvaret.

I 2014 grunnla Prigozjin sammen med sin sikkerhetssjef, den tidligere etterretningsagenten Dmitrij Utkin, et sikkerhetsselskap som fikk navnet Wagner-gruppen.

Selskapet hyret leiesoldater som ble sendt til Krim-halvøya og Donbas-regionen i Øst-Ukraina for å bistå russiske spesialstyrker og de russiskstøttede separatistene der. Etter hvert sendte de også soldater til Syria og en rekke afrikanske land.

I 2018 ble tre russiske journalister som gransket Wagner-soldatenes virksomhet i Den sentralafrikanske republikk drept, og etter hvert kom det rapporter fra flere land om leiesoldatenes brutale framferd.

Selv om det formelt var diktatorer og kuppmakere som var oppdragsgivere, hersket det aldri tvil om at Wagner-gruppen sto i nær kontakt med Putin i Kreml og tjente Russlands interesser i landene der de hadde soldater.

Først i forbindelse med Russlands invasjon i Ukraina i 2022 innrømmet Prigozjin at det var han som sto bak Wagner-gruppen. Da dukket han selv opp i full kampuniform og var helt åpen om at selskapet, med velsignelse fra Kreml, fikk rekruttere soldater blant straffedømte i russiske fengsler.

FN, EU og menneskerettsorganisasjoner har lenge anklaget Wagner-soldatene for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene, blant annet tortur og utenomrettslige henrettelser.

Prigozjin har også innrømmet at det var han som grunnla og som finansierer den russiske trollefabrikken Internet Research Agency, som anklages for innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016.

Både USA, EU og flere andre land har innført sanksjoner mot ham, noe han tilsynelatende tar lett på.

Med invasjonen av Ukraina, og Wagner-soldatenes omfattende bidrag til Russlands krigføring der, har Prigozjin blitt et kjent ansikt.

Leiesoldatene hans har spilt en sentral rolle i flere slag, blant annet i russernes erobring av byen Bakhmut.

USA anslo i februar i år at Wagner-gruppen på det meste bidro med 30.000 soldater i Ukraina, men at 9.000 av dem da var drept i krigen. 90 prosent av de drepte skal ha vært straffedømte som hadde meldt seg til tjeneste i bytte mot amnesti.

Prigozjin markerte seg tidlig som en krass kritiker av Russlands militære ledere. Han framstilte seg selv og sine menn som langt mer effektive på slagmarken enn de russiske regjeringsstyrkene.

Kritikken gikk særlig ut over forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov, som han anklaget for udugelighet og korrupsjon.

Noe av misnøyen var åpenbart basert på manglende leveranser av ammunisjon og annet utstyr til Wagner-soldatene, noe var trolig frustrasjon over manglende framgang og store tap.

Prigozjin har imidlertid voktet seg vel for å rette kritikken direkte mot den russiske presidenten. Det har styrket mistanken om at Putin har benyttet sin gamle venn og kompanjong som en brikke i et spill overfor forsvarsledelsen.

Da Sjojgu og Gerasimov til slutt fikk nok av kritikken og anklagene, stanset støtten og forkynte at Wagner-soldatene skulle legges inn under deres kommando, sprakk det helt for Prigozjin.

Rasende hevdet han at forsvarsdepartementet hadde ført Putin og det russiske folk bak lyset, og at invasjonen av Ukraina var bygd på en løgn. Deretter inntok leiesoldater hans de militære anleggene i millionbyen Rostov-na-Donu, som spiller en viktig rolle i krigen mot Ukraina.

Tusenvis av andre soldater ble sendt nordover langs motorveien til Moskva der Prigozjin truet med «å styrte» de militære lederne.

Putin så seg nødt til å holde en TV-tale der han kalte opprørerne forrædere, men unnlot å stanse dem med militærmakt. Det kunne det russiske flyvåpenet ifølge militære eksperter lett ha gjort.

Sent lørdag opplyste Putins nære allierte, Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko, at han hadde fått Prigozjin med på å avslutte opprøret i bytte mot amnesti for seg og sine soldater.

Framrykkingen mot Moskva stanset, Wagner-soldatene trakk seg ut av Rostov-na-Donu og det samme gjorde en smilende Jevgenij Prigozjin.

Wagner-soldatene skal ifølge avtalen heretter underlegges den russiske forsvarsledelsen, mens Prigozjin selv etablerer base i Belarus. Om han slår seg til ro der, er for tidlig å si.

(©NTB)