Rike land har nå flyttet 100 milliarder dollar i Det internasjonale pengefondet (IMF) til å bekjempe klimaendringer og fattigdom i utviklingsland, sier IMF-direktør Kristalina Georgieva.

– Vi har oppnådd målet, vi har 100 milliarder, sa hun til journalister under et toppmøte om klimafinansiering i Paris. (NTB-AFP)

Det dreier seg om 1050 milliarder norske kroner. Men er de «rike» landene egentlig så rike?

Eurosonens økonomi krympet for andre kvartal på rad i årets tre første måneder, og dermed er den i resesjon, viser reviderte tall fra EUs statistikkbyrå.

Tidligere hadde Eurostat regnet med at de 20 landene i eurosonen ville oppleve litt økonomisk vekst i årets første kvartal. Nå har imidlertid EUs klart største økonomi, Tyskland, fastslått at de er i resesjon.

Resesjon i hele eurosonen: Tysk økonomi trekker ned

Årsakene til den økonomiske krisen er politiske feilvalg. To hovedpoenger skiller seg ut. Masseinnvandringen ødelegger de vestlige landene, og koster enorme summer. De positive konsekvensene er vanskelig å se eksempler på. Selvsagt finnes det en god del innvandrere som klarer seg godt, jobber og betaler skatt.

Men alt for mange er ikke hverken i stand til eller villige til å forsørge seg selv. Resultatet er massive overføringer fra staten, noe som rammer alle de som faktisk jobber og betaler skatt. I tillegg kommer de store kostnadene til sikkerhetstjenester som forsøker å forhindre terror, og til politi og rettsvesen som må ta seg av de utallige kriminelle innvandrerne. Land som Sverige, Frankrike og Storbritannia kneler under presset men den politiske viljen til å gjøre noe med den pågående katastrofen er nesten ikke-eksisterende. Og selv om Storbritannias regjering har en viss vilje, så mangler de gjennomføringsevne.

Så kommer klimatiltakene. Europa har ført seg selv inn i en energikrise, men fortsetter å satse for fullt på idiotiske prosjekter som vindkraft, solkraft, batterifabrikker, hydrogenløsninger, karbonfangst og elektrifisering av hele samfunn som lider av mangel på energi.

I en slik situasjon drømmer europeiske politikere om å gjenoppbygge Ukraina etter krigen som et grønt paradis. Så fortsetter de med å dele ut 100 milliarder dollar til utviklingsland, som trolig vil rammes hardt hvis de følger rådene til klimatsarene i EU og andre vestlige land. Katastrofen i blant annet Sri Lanka er et varsel om hvor det grønne skiftet ender.

Summen oppnås gjennom at velstående land sender eiendeler som kalles spesielle trekkrettigheter (SDR) til IMF, øremerket bruk i sårbare økonomier. SDR er valutareserver som land får ut ifra hvor mye de bidrar til IMF.

Foran toppmøtet i Paris lovet Frankrike og Japan at de skulle overføre 30 prosent av sine SDR-eiendeler til formålet.

På hjemmebane fortsetter klimagalskapen på full gass, og milliardene sitter løst. Den politiske eliten i vesten er all in på det grønne skifte og de komplett uoppnåelige klimamålene. Våre myndigheter unngår å regne i skog i klimaregnskapet, siden dette ville ha medført at Norge allerede hadde oppnådd klimamålene.

Årsaken er trolig at vår politiske «elite» da vil miste muligheten til å spise kirsebær med de store mens de deler ut våre milliarder i enormt antall, og øker sjansen for å bli belønnet med en høyt betalt og skattefri internasjonal stilling etter politikken.

I 2021 ble det kjent at Kristalina Georgieva i sin tid i ledelsen av Verdensbanken presset sine ansatte til å manipulere data for å rangere Kina feilaktig høyt på bankens rapport «Doing Business 2018». Dette fikk dog ingen alvorlige konsekvenser for den bulgarske økonomen, som ble beholdt toppstillingen i IMF.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.