Norske forbrukere er som viljeløse aks i en kornåker. De bøyer seg for markedets vinder. Så når hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, varsler hardere tider for sine medlemmer, er det oss forbrukere de snakker om.

Samme dag som Virke skal møte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommer de med dystre spådommer for sine egne medlemmer innen detaljhandelen. Spådommene har minst like stor relevans for «vanlige folk», som villig vekk betaler det butikkene krever.

Før vi tar for oss spådommene, kan det være på sin plass å nevne de to spørsmålene som Virke har bedt næringsministeren svare på. De er ikke irrelevante for folk flest, de heller:

1. Virke opplever stadige endringer i lovverk som skaper mye ekstraarbeid og økte kostnader for arbeidsgivere. Hvordan mener statsråden dette samsvarer med ideen om at en skal skape før en kan dele?
2. Når alt er dyrt, hvordan forventes det at næringslivet skal ta på seg ledertrøya for grønn omstilling?

Nedgang i alle bransjer

Når hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, det vil si Virke, spår hardere tider for sine medlemmer, så er det vanlige folks forbruk de snakker om. Virke er bekymret for sine medlemmers ve og vel, og de ser skriften på veggen.

– Vi regner med at det kommer en renteøkning fra Norges Bank i morgen på et kvart prosentpoeng. Så er vi spente på hva rentebanen blir utover det. Vi tror det er god grunn til å gå forsiktig frem, ikke minst fordi virkningene av tidligere økninger ennå ikke er uttømt, sier sjeføkonom i Virke, Lars E. Haartveit pressemeldingen.

Langt mellom gode nyheter

Virke spår nedgang over nesten hele fjøla, men når lavprisbutikkene er den eneste bransjen som opplever vekst, så er det en ‘positiv nyhet‘ som sier mye om hva som er i ferd med å skje.

Skjermdump av Virkes PowerPoint-presentasjon (19 sider)

Virke mener mener å ha observert at mange satt igjen med oppsparte midler etter korona-nedstengningene. Når nedstengningene opphørte, fikk varehandelen gode dager igjen. (Se slide lenger ned).Nå tror Virke oppgangen tar slutt.

Etter pandemien har vi sett en gradvis normalisering av nordmenns handelsmønstre. Vi bruker mer penger på tjenester og mer penger i utlandet. Samlet sett bruker vi relativt mindre på varer.

– Mot slutten av fjoråret så vi at mange varehandelsbransjer hadde holdt seg sterke i møte med svakere kjøpekraft og gjentatte rentehevninger fra Norges Bank. Dette hang sammen med at mange satt med mye oppsparte midler etter pandemien. Hvor lenge disse midlene varer er svært usikkert, sier Lars E. Haartveit, sjeføkonom i Virke.

Bygg- og kapitalvarer verst stilt

Ser en på Virkes egne grafer, blir betydningen av pandemi-nedstengningene enda klarere:

Skjermdump av Virkes PowerPoint-presentasjon (19 sider)

Dagligvarebransjen klarer seg forholdsvis godt, noe Virke mener skyldes høye matvarepriser og høyere innvandring, særlig fra Ukraina.

I volum ligger det an til nedgang i alle bransjene Virke gir prognoser på. Verst stilt er kapitalvarer og i særdeleshet byggevarer, som hadde en nedgang på 11 prosent i 2022:

Skjermdump av Virkes PowerPoint-presentasjon (19 sider)

Folk betaler det som forlanges

Tro nå endelig ikke at Virke er en uhildet aktør i dagligvarebransjens jungel. De spiller på lag med sine medlemmer, som for alt det vi vet også kan omfatte næringsministerens egen gjennomsubidierte møbelproduksjon. I stedet for, eller eventuelt i tillegg til Vestre, burde Virke invitert Anders Nordstad som driver sin egen blogg på Facebook og Instagram. Han vant Matprisen som Årets formidler i 2022, og her er litt av hva han har å si om prisene på mat:

Alt går ned

Det er fortsatt mange som tror at prisen på mat bestemmes av hvor mye det koster å produsere denne maten. Jeg håper virkelig at alle snart kan slutte å tro på dette. Det stemmer nemlig ikke. Og hvis vi baserer vår matpolitikk på noe som ikke stemmer, er det sannelig ikke rart den ikke virker.

La meg være helt konkret, sånn at all tvil kan feies til side!

Jeg har sett på prisutviklingen de siste 12 månedene på de viktigste råvarene og innsatsfaktorene som brukes i produksjon av mat. Både i Norge og i resten av verden. Vi importerer over 60% av maten vår, tross alt.

Råvare-indeksen for mat har i denne perioden gått ned med 14%. Prisen på gass har gått ned med 54% – det samme har prisen på kunstgjødsel gjort. Oljeprisen er 25% lavere og prisen på de viktigste kornslagene er 20% lavere, mens prisen på soya har gått ned med 15%. Strømprisen er halvert. Samler vi alle disse råvarene og innsatsfaktorene til én prisindeks har denne gått NED med 32% i løpet av det siste året (kilder: World Bank, IMF, USDA og NordPool).

Prisen på mat i Norge har gått OPP med 10% i samme periode (kilde: SSB).

Alt går ned unntatt prisen på mat, altså.

Den går opp.

Det kan også sies litt enklere:

Prisen på et brød i en norsk dagligvarebutikk er ikke 42 kroner fordi kornet som brukes til å lage dette brødet koster 2 kroner. Brødet koster 42 kroner fordi vi er villige til å betale 42 kroner. Det er ikke verre. (Anders Norstad Blogg / Facebook)

Kanskje kommunikasjonsmedarbeider i Virke, Gullik Slagsvold Støre kunne ha snakket med sin far om hvordan «vanlige folk» flås..?

Virkes konjunkturrapport: Fortsatt urolige tider for detaljhandelen (Virke, via NTB)

Les også:

Ap i regjering: Tre ganger så mange nordmenn sliter økonomisk

Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!

Du som allerede abonnerer og leser dette bør fortelle familie og venner at de bør følge ditt eksempel.