Erling Marthinsen 
Tyske velgere er lei av de etablerte partiene. Dette er en fordel for AfD, som vokser på meningsmålingene og nå er omtrent like store som SPD.
Forbundskansler Olaf Scholz (SPD) er bekymret, ettersom hans sosialdemokratiske parti faktisk passeres av Alternative für Deutschland (AfD) i enkelte meningsmålinger, skriver Sabina Beppler-Spahl i Spiked.
Både AfD og SPD ligger rundt 18-19 prosent på de siste målingene. Dette betyr at AfD har hatt en solid fremgang siden valget i 2021, da de kun fikk 10 prosent av stemmene. Nå har AfD høyere målinger enn de hadde under migrasjonskaoset i 2015.
De fleste kommentatorer er i en slags sjokktilstand. Merkels kristendemokratiske parti (CDU) mener dette skyldes at regjeringen, som består av SPD, De grønne og Det liberale, styrer landet på en kaotisk og planløs måte.
CDUs talsmann Mario Czaja har til og med sakt at samarbeidsregjeringen underminerer folkets tillit til demokratiet.
Det er særlig den katastrofale energi- og klimapolitikken som skaper irritasjon blant tyskerne. Sånn sett er den tyske regjeringen i en lignende situasjon som Støre & co. Måling etter måling viser at et flertall av tyskerne er negative til utfasingen av kjernekraft.
And nearly 80 per cent say they disagree with the government’s plans to ban all new fossil-fuel heaters from 2024.
Det er også upopulært at den høye immigrasjonen fortsetter. 65 prosent av de som nå støtter AfD sier at de er bekymret for innvandringen.
AfDs vekst er ikke bare et spark mot regjeringspartiene. For det er AfD som kaprer misfornøyde velgere som forlater disse partiene. CDU ligger stabilt på 29 prosent selv om regjeringspartiene mister mengder av velgere, og klarer ikke tjene på den politiske misnøyen.
Det er kanskje ikke så merkelig, siden CDU må ta hovedansvaret både for klimahysteriet og den massive innvandringen. Men her hjemme vokser Høyre kraftig på meningsmålingene når Sp og Ap blør velgere. Situasjonen i Tyskland er nokså annerledes.
Czaja innrømmer at dette er et problem og sier at CDU «må spørre oss selv kritisk hvorfor disse misfornøyde velgerne vender seg til de ekstreme ytterkantene». Svaret gir seg vel egentlig selv: Klima og innvandring.
AfD har fått kritikk siden enkelte medlemmer har uttrykt støtte til Russland i krigen i Ukraina. En av disse dro til og med til Donbass for å vise sin støtte til Putin. Han ble dog utvist fra AfD.
Partilederen Tino Chrupalla møtte allikevel opp på en mottagelse på den russiske ambassaden i Berlin forrige måned, noe som fikk mye kritikk – også internt i partiet.
Intern krangling har plaget AfD i årevis, det er bitter uenighet når det gjelder hvilken retning partiet skal bevege seg i, og det stilles spørsmål rundt hvordan partiet styres. Ifjor måtte AfD avslutte landsmøtet da de ikke kom noen vei i en diskusjon om personer tilknyttet grupper på ytterste høyre kunne bli partimedlemmer.
Allikevel kunne AfD feire sitt 10-årsjubileum i februar med glede, siden meningsmålingene er så positive.
CDUs Friedrich Merz skrev at en stor majoritet av befolkningen er lei av identitetspolitikken som også i Tyskland vokser frem som en postmoderne pest. Men som nevnt: Det var under Merkels ledelse at klimasaken og innvandringspolitikken ble innført, og CDU kan være akkurat like woke som deres «progressive» rivaler.
Uansett er det liten tvil om at AfDs betydelige vekst viser oss at tyskernes velgere er i ferd med å miste tålmodigheten med det politiske etablissementet.
Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!
