Justisminister Emilie Enger Mehl åpnet redegjørelsen om 25. juni-terroren med å bagatellisere evalueringsutvalgets rapport. Deretter gikk hun over til å likestille truslene fra radikal islamisme og høyreekstremisme. Hun lot som om det var like stor fare for at høyreekstreme ville angripe LHBTQ som jihadister, uten å komme med ett eneste eksempel. Mehl synes å mene at hvis man er mot hat, blir det ikke noe hat. Problemet er løst.

Det gjelder bare å få kartlagt de som hater. Til det har Mehl fått den utvidede politiregisterloven. Hun sa forskriftene er ved å bli utarbeidet og loven trer i kraft til høste. Da vil alle «haterne» kunne bli kartlagt. Hvis man skal dømme etter USA kan det bli mange grupper.

Det amerikanske innenriksdepartementet gir skattepenger til NGO-er som klassifiserer kristne sammen med nynazister, ganske enkelt fordi de er motstandere av den nye kjønnsideologien. Justisminister Mehl er på den samme vogna. Hennes «likestilling» av jihadister og høyreekstreme er uttrykk for samme tenkemåte.

The Biden administration is doling out taxpayer money through an anti-terrorism grant initiative to a university program that has explicitly lumped the Republican Party, as well as Christian and conservative groups, into the same category as Nazis, according to documents shared exclusively with Fox News Digital.

Norske kristne miljøer er helt uvitende om trusselen som lurer fra deres egne myndigheter. Norske myndigheter er i symbiose med NGO-er akkurat som i USA. Fritt Ord samarbeider med George Soros Open Society Foundation. Det er ikke tilfeldig at de benytter ordet «kjærlighet» og «fri» på sin egen selvdefinerte måte og NB! påberoper seg eiendomsrett til ordene. De som har en annen definisjon vil bli kartlagt og havner under mistanke.

«This terrorism task force is engaged in an active effort to demonize and eliminate Christian, conservative, and Republican organizations using federal taxpayer dollars,» said Brent Bozell, founder and president of the Media Research Center. «What we have uncovered calls for criminal prosecution. The American people need to know those who are abusing their positions in the federal government will be held accountable for their criminal behavior.»

https://www.foxnews.com/politics/university-program-linking-christians-republicans-nazis-granted-dhs-funds-part-anti-terror-initiative

Før har Norge vært den flinkeste gutten i klassen til å implementere EU-direktiv som står over norsk lov. Sist jeg hørte et tall, var det 13.000. I august trer EUs Digital Services Act i kraft. Den «ansvarliggjør» digitale plattformer og redaksjoner for alt innhold, også kommentarfelt.

Mehl har vært ansvarlig for innføring av politiregisterloven. Norge er ved å innhente våre «allierte».

Det forhindrer ikke Mehl å snakke varmt om at vi har et åpent tillitssamfunn og at vi ikke må bli så opptatt av trygghet at vi avskaffer et åpent, fritt samfunn.

Politikk er redusert til talemåter. Det finnes ingen kobling mellom handling og idealer. I det ene øyeblikk innføres overvåkingssamfunnet, i det neste hylles åpenhet. Politikkens forutsetning er nettopp løsrivelse fra konsekvensene av egen politikk. Hvordan reagerer folk? De blir tause.

Bruken av en stråmann

Det offisielle Norge vil ikke snakke om islamisme. Mehl kalte selv 25.juni for «masseskyting», ikke terror. Derav den amatørmessige behandlingen av tipset om at Norge sto foran en terrorhandling. De visste at trusselen kom fra islamistisk hold, men den var uvelkommen og begikk feil etter feil. Man sjekket feil facebookside for Arfan Bhatti og gikk dermed glipp av posten der han gikk inn for drap på homofile. Zaniar Matapour ble heller ikke tatt seriøst til tross for at han var listet som moduskandidat for terror.

Dette er landets sikkerhetspoliti. De tar ikke islamisme seriøst. Men høyreekstremisme er det ingen som «forsvarer», det kan brukes som et kort i deres politiske spill. Der er det fritt frem.

Dette er et interessant politisk fenomen: Venstresiden kan omkostningsfritt bruke en stråmann til sine egne politiske formål. Ingen tør å korrigere dem av frykt for å stå på høyrekstremisters side. Idioter som Nordiske Motstandsbevegelse spiller dem rett i hendene. Men de ser så tullete ut at virkningen er gått ut på dato. Nå er det det generelle begrepet som står igjen, og det kan omfatte hvem-som-helst: Som skepsis til Pride.

Utspekulert

Metoden er utspekulert: Man lager en kampanje som alle må følge. Statsinstitusjoner og privat næringsliv. Hvis du vil tilhøre det gode selskap, må du vise prideflagget. En hel måned! En seksuell minoritet har aldri blitt omfavnet av staten på denne måten, bortsett fra i diktaturer. Men det er ikke riktig at det er de 3 prosent av befolkningen som er homofile eller lesbiske. Det er de som velger kjønn, som er målet, og de kan i prinsippet være hvem som helst. For at befolkningen ikke skal forstå at man angriper deres identitet, deres familier og barn, velger man å kalle det med et gammelt, velkjent ord for homofil: skeiv.

Det høres så tilforlatelig ut når Mehl spiller hønemor for «de skeive», og hun fremstiller det som om de lever i frykt og må leve i skjul, redd for mobbing og hets. Dette er som å høre sovjetkommissærers fremstilling av klassefiendene i det gamle Sovjet. Etter at man hadde deportert og slått ihjel overklassen og middelklassen, kunne man kaste seg over «klassefiender». Den offisielle propagandaen var akkurat slik Mehl benytter den: instrumentalisert, giftig, bak alle de vakre ordene.

Men de fleste får ikke med seg jernneven i fløylshansken. Mehl er jo så pen og velkledd.

Mehl sa altså at høyreekstreme er så fiendtlige til LHBTQ at de er villig til å angripe dem fysisk. Virkelig? Finnes det noe som helst belegg for dette? I skrift eller tale. Eller er irritasjon over prideflagg nok til at man klassifiseres som potensiell terrorist? Jeg tror svaret er ja.

Men Mehl ville ikke ta ansvaret for politiets elendige oppfølging av varslet fra E-tjenesten. Hun gjorde spørsmålet om terrorangrepet kunne vært avverget, til noe hypotetisk. Sporene hørtes ut som et sidespor. Her står en statsråd som forsvarte etaten og det ideologiske herredømmet.

Mehls virkelighetsvegring ble det stikk motsatte av det hun skulle redgjøre for: Hvordan unngår vi en gjentakelse.

Vi går nye «overraskelser» i møte.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!