Svenske barns frihet krever ekte menn, ikke utkledde tullinger

Mannen på bildene heter Jan Jönsson. Han er rådmann for Liberalerna i Stockholm og et av partiets absolutte toppnavn. Han er også den som i valgkampen presenterte seg selv som «gjengenes verste fiende», mener at den ekstreme voldsutviklingen i Sverige kan snus ved å «bryte destruktive mannlige normer» og ønsker å håndtere hjemvendte IS-terrorister ved å skrive brev til dem.

Etter to timer sminke med dragartisten «Admira Thunderpussy» har imidlertid rådmannen gjennomgått en forvandling og presenterer seg som «Drottningmannen 2.0». I magasinet QX forklarer liberaleren hvorfor:

– I en utopisk värld vill jag att diskussionen om att dragqueens som läser sagor för barn skulle vara något skamligt upphör, för den är knäpp och fånig. Det handlar om att låta barn se att man kan vara och se ut på olika sätt och det är något som ska uppmuntras. Som konstuttryck är det inte konstigt att ha olika roller i olika sammanhang, så även diskussionen kring artistnamnen är trams. Och jag vill visa på att fler bör ta aktiv ställning.

Selv tar Jan Jönsson et «aktivt standpunkt» for barns rettigheter og friheter – og mot høyreekstremisme – ved å late som om han leser fra «Brødrene Løvehjerte» for småbarn blant skinnkledde bånd og utplasserte bamser. Bildene er tatt i Stockholms rådhus, og videoen er publisert på Liberalernas YouTube-konto.

– Det här är en tid när vi behöver mer glitter, kärlek och regnbågar. Jag kommer aldrig att acceptera att förtryck och fördomar håller någon tillbaka, sier Jan Jönsson i videoen, og fortsetter:

– När högerpopulister försöker bestämma över kulturen och förbjuda sagoläsande dragqueens begränsar de barns frihet.

Å begrense barns frihet er alvorlig, og det er selvsagt positivt at våre politikere engasjerer seg i så viktige saker som barns frihet og rettigheter. Men er egentlig svenske barns frihet definert av at de får høre eventyr lest av (skattefinansierte) menn utkledd som seksualiserte karikaturer?

Tillat meg å tvile.

Det er imidlertid nok av andre begrensninger på barns friheter og rettigheter som Jan Jönsson kunne vært involvert i, for eksempel den grunnleggende retten til liv og til å kunne bevege seg fritt i samfunnet. La meg nevne noen få tilfeller der disse grunnleggende rettighetene har vært fraværende de siste dagene:

Torsdag ble en 15-åring knivstukket i hjel på vei til et skoleball i Älvsjö utenfor Stockholm. Sist lørdag ble en 15-åring skutt og drept utenfor T-banestasjonen i Farsta, også det i Stockholm. En ti år gammel jente svever for tiden mellom liv og død etter å ha blitt angrepet med kniv i Ängelholm mandag. I samme by ble en 15 år gammel jente søndag utsatt for et drapsforsøk, da en ukjent kvinne angrep henne med en stein.

I går ble det publisert en rapport fra Socialstyrelsen som slår fast at 68.000 kvinner og jenter i Sverige kan ha vært utsatt for kjønnslemlestelse og at opptil 23.000 jenter står i fare for å bli kjønnslemlestet. Om noen dager starter sommerferien for svenske skoleelever – og de innvandrertette kommunene Södertälje, Botkyrka og Huddinge setter i gang en kampanje for å prøve å hindre at elever forsvinner i ferien etter å ha blitt giftet bort eller sendt på «utdanningsreiser» til sitt hjemland.

Så med all respekt: Hvis Jan Jönsson, hans liberale kolleger eller en hvilken som helst annen mannlig politiker i Sverige vil beskytte landets barn, er det mye å gjøre, men å bruke betalt arbeidstid på å kle seg ut som en tulling, er ikke det som trengs. Skal barnas rettigheter og friheter forsvares, trengs det i stedet handlingsorienterte menn som tør å ta opp kampen mot de kriminelle gjengene, den dødelige volden og den virkelige undertrykkelsen. Men da må de forlate korsettet, parykken og de falske øyevippene, grow a pair og takle konsekvensene av samfunnet de selv har skapt.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!