Også rettssystemet er i ferd med å bli woke. Woke er et annet ord for tunnelsyn. Saken gjelder en meddommer i en alvorlig straffesak hvor den tiltalte ble dømt til syv års forvaring for voldtekt av et barn under 14 år, med en minstetid på fire år.

Gjerningsmannen var innvandrer. Man kan si at det følger et velkjent mønster, hvor systemet forsøker å finne formildende omstendigheter, i dette tilfelle hva en av meddommerne hadde skrevet og likt på Facebook.

Det var ikke noe grovt. Mannen hadde sett på boforhold for gamle vs. innvandrere.

Meddommers Facebook-post om boforhold

Det meddommeren reagerer på, er urettferdighet og mangel på balanse. Mange nordmenn reagerer slik. Nå får de høre at det er diskvalifiserende:

Da forsvarer Marius Ihlebæk ble kjent med meddommerens innlegg på sosiale medier, ba han lagmannsretten vurdere om meddommeren var habil.

– Innholdet var, slik jeg oppfattet det, av utenlandskfiendtlig karakter, særlig rettet mot utlendinger som begår kriminalitet, sier Ihlebæk til NRK.

Etter innleggene ble kjent, mener både forsvareren, lagmannsretten, påtalemyndigheten og bistandsadvokaten i saken at meddommeren var inhabil.

Hele systemet, altså, og de har lederen av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, i ryggen, som mener dette ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre.

Inhabilitet har i utgangspunktet ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Det betyr bare at man ikke kan dømme i en konkret sak, ifølge advokat Jon Wessel-Aas.

Han er leder av Advokatforeningen, og ekspert på ytringsfrihet og medierett.

Samtidig kan innholdet du deler på Facebook så tvil om din troverdighet.

– Hvis man har ytret seg i sosiale medier på en måte som gjør at man kan fremstå som forutinntatt om noe som vil kunne være avgjørende for hvordan man bedømmer den konkrete saken, vil man derfor kunne anses som inhabil til å dømme i den saken, forklarer Wessel-Aas.

Men saken er mer komplisert enn som så, det vet enhver som med en viss evne til åpenhet følger norske medier og debattklimaet.

Ett enkelt spørsmål: Kan en positiv fordom regnes som forutinntatthet? Den herskende mening i Norge krever at du skal være positiv til innvandring. Hvis de er kriminelle, skal de dømmes på mildeste måte.

Hvordan kan man kalle en positiv holdning for en fordom? Hvis erfaring stemmer dårlig med den positive holdningen og «smaksdommerne» nekter å ta ansvar for det som har vært myndighetenes politikk gjennom årtier, går godheten da over til fordom, eller kanskje noe enda verre: ondskap?

Når de samme smaksdommerne innfører et system som ikke vil tillate diskusjon, og begynner å straffe dem som ikke overholder forbudene, hvem er det da som er inhabil?

Meddommeren reagerte på NRKs fremstilling av høyreekstreme i Tyskland. Han savner balanse.

Det forsvareren får rettssystemet med på, er at store deler av befolkningen skal utelukkes fra domstolene.

Dette er umyndiggjøring av voksne mennesker. Over halvparten av befolkningen reagerer på lignende måte. Disse får nå beskjed om at deres meninger er diskvalifiserende.

Det er nok en spiker i den norske ytringsfriheten.

Saken er nå sendt tilbake til tingretten for ny behandling. Forsvarer Ihlebæk benytter anledningen til å mene at den burde vært avvist.

Han mener det er overraskende, fordi statsadvokaten tidligere har sagt at saken burde etterforskes grundigere.

– Jeg mener statsadvokaten her burde vurdere om hun i det hele tatt skal opprettholde denne tiltalebeslutningen, sier Ihlebæk.

Fra syv år til … hvor mye? Dét gjenstår å se, men noen ytringer på Facebook kan her føre til en drastisk reduksjon av straffen for en alvorlig forbrytelse.

Det er norsk strafferettspleie ann0 2023.

Var det noen som sa at rettspraksis ikke må stride mot folks rettsbevissthet?

https://www.nrk.no/osloogviken/opphevet-voldtektsdom-fordi-meddommer-ytret-seg-kritisk-til-innvandring-1.16438338

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!