⁴ Men det ble åpenbart
hvor god vår Gud og frelser er,
og at han elsker menneskene:

⁵ Han frelste oss,
ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger,
men fordi han er barmhjertig.
Han frelste oss
ved badet som gjenføder
og fornyer ved Den hellige ånd,

⁶ som han så rikelig har øst ut over oss
ved Jesus Kristus, vår frelser,

⁷ så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

Tit 3,4-7

I en tid der kaoskreftene råder grunnen, og det å bryte normer holdes opp som et ideal, kan det være godt å hvile i ordene fra Paulus, bli minnet om at Gud elsker oss, at det ikke er på grunn av våre gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Det er nemlig ikke mye barmhjertighet og nåde å finne i en woke-kultur som dyrker det politisk korrekte. Selv ikke historien unngår dens selvrettferdighet, og vi skal ikke undres over at mange finner det slitsomt å stå opp for sannheten. Prester som forlater sine konservative standpunkt, får nasjonal oppmerksomhet og sine minutter i rampelyset hvor de hylles for sine moralske snuoperasjoner. Det er få som våger å stille spørsmål ved en kultur som fører til en slik konformitet.

I antikkens Roma sa man at den som kontrollerte mobben, kontrollerte makten, og vi er på vei dit. Fornuften og de gode argumentene er fraværende. Det er kravet om underkastelse som dominerer.

Vi kreves til å stå opp for saker som ikke har noen betydning for oss selv, men som kan få store konsekvenser for andre. Nå er det Freia som får gjennomgå. Stadig flere bedrifter sier de vil avslutte samarbeidet med det norske tradisjonsfirmaet. Freia har nemlig eiere som også har marginale aktiviteter i Russland. At flere kan miste arbeidet som en følge av denne hypermoralismen, er det knapt noen som bryr seg om. Det viktigste er å bli oppfattet som moralsk overlegen.

Hotellkjeden Thon, som ikke hadde tenkt å flagge med pride-flagg, krøp til korset og ba om tilgivelse for sine «synder». Deres forståelse av mangfold er nemlig ikke i tråd med woke-kulturens. Under woke-kulturen skal vi ikke akseptere dem som våger å være uenige i relativismens mangel på moralske idealer.

I foranledningen til en annen av dagens tekster (Matt 3:7), finner vi referanser til arvesynden. Det er mange som finner påstanden om arvesynd som et overgrep mot mennesket, men en hellig Gud kan bare invitere oss inn til seg dersom arvesynden og Jesu frelsesverk er en realitet. Arvesynden forteller oss at noe er absolutt, at det virkelig er en sannhet å kjempe for. Uten arvesynden ville relativismen vært en realitet, og verdens ondskap inkludert i skaperverket fra starten av, og det er ingen hyggelig tanke.

Forståelsen av rett og galt setter noen grenser for samfunnet, og det er disse grensene, og evnen til å beskytte disse, som interessant nok gir oss friheten. Uten grenser råder anarkiet, og det blir ikke mulig å forsvare seg mot motstandere da vi ikke lenger kan si hvem motstanderen er. For når normbrytere hylles, er det ingen normer tilbake å definere. Og det er hva binder Freia og Thon sammen.

Vi må derfor ikke la oss bli overrasket over at det er kristendommen som er woke-kulturens hovedfiende. Kristendommens budskap om sannhet, moralske absolutter, nåde og tilgivelse, er alle fremmede størrelser i en kultur som domineres av offertekning, normløshet og krav om underkastelse.

La oss derfor se tilbake og bli inspirert av fortidens helter. De satte sitt arbeid og kamp inn i en større ramme, de visste vi måtte bygge på en grunnmur som holdt. Det var under slike betingelser vår frihet ble en selvfølge.

Men troen på Gud forvitrer, og historien dør foran øynene på oss, og noen har en interesse av at det finner sted. Det er derfor vår oppgave å holde kontakten både med Gud og fortiden, begge har fortsatt mye å fortelle oss. Uten Gud og historien kan en nemlig det meste mot mennesket.