Knusende rapport: Masseskytingen i Oslo kunne vært forhindret

Gjerningsmannen på vei mot åstedet. Foto: Politiet / NTB

PST hadde informasjon som kunne ha forhindret masseskytingen i Oslo i fjor, fremgår det av den svært kritiske evalueringsrapporten etter angrepet.

Torsdag formiddag ble evalueringsrapporten om masseskytingen i Oslo ble offentliggjort. Her tegnes det et lite heldig bilde av det arbeidet som ble utført av PST, Politiets sikkerhetstjeneste.

Faktisk er rapporten så kritisk at den konkluderer med at PST kunne avverget hele angrepet, dersom man hadde tatt konsekvensen av den informasjonen man faktisk hadde.

Det ble klart da evalueringsrapporten ble offentliggjort torsdag formiddag.

NTB melder om saken.

Evalueringen er bestilt av politidirektøren og sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning om Matapour, delte PST ikke denne etterretningen med radikaliseringskontaktene i politiet som hadde ansvar for å følge ham opp. Blant annet delte PST ikke etterretning om relasjonen mellom Matapour og Bhatti, eller PSTs vurderinger av Matapours evne og vilje til å begå politisk vold, heter det i rapporten.

PST får kritikk

Evalueringen er bestilt av politidirektøren og sjefen for PST. PST utpeker seg å være en sentral aktør i punktene hvor det sviktet i forkant av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor.

Ikke nok med at PST hadde informasjon mom Matapour i ukene før angrepet, de fikk fem dager før angrepet et varsel fra Etterretningstjenesten om et mulige forestående terrorangrepet og at Bhatti trolig var sentral.

– Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel PST mottok fra E-tjenesten fem dager før angrepet inntraff. Dette varselet ble formidlet gjennom et hastemøte som E-tjenesten kalte inn til mandag 20. juni 2022, skriver utvalget.

Kunne identifisert Matapour

Granskerne har sett på hvordan PST og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen som etterlot seg to døde og over 20 skadde.

– E-tjenesten hadde undersøkt hvem som kunne være en mulig utøver av et slikt angrep i Norge som Bhatti var involvert i, ville de med høy grad av sannsynlighet identifisert Matapour som én av få kandidater over et visst trusselnivå og med en kjent relasjon til Bhatti. Dermed kunne PST iverksatt spaning mot Matapour i dagene fram mot angrepet, skriver utvalget.

Granskerne har sett på hvordan Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen som etterlot seg to døde og over 20 skadde.

Dette er hovedpunktene i det som er en svært kritisk rapport mot PST:

* Det er mulig at terrorangrepet kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene fram til angrepet.

* Selv om PST satt på relevant egenprodusert etterretning, ble ikke dette delt med radikaliseringskontakten i politiet, som hadde ansvar for å følge ham opp.

* Det er mulig at angrepet kunne ha vært avverget som følge av et varsel som PST mottok fra Etterretningstjenesten fem dager før angrepet inntraff.

* Det var aldri noen i PST som sjekket Bhattis kontoer i sosiale medier som følge av varselet fra E-tjenesten.

* Utvalget mener politiets operative håndtering av angrepet i det store og hele godt var godt gjennomført, og at den samsvarte med gjeldende retningslinjer og prosedyrer.

* Utvalget mener manglende beredskap/tilgjengelighet for viktige funksjoner i politiet i Oslo fortsatt begrenser politiets mulighet og evne til å håndtere alvorlige kriser og hendelser.

* Utvalget mener at for mye av ansvaret for kommunikasjonen ble overført til fra politiet til Oslo Pride.

* Politiet, PST og Politidirektoratet får kritikk for at det var for lite samhandling om hvordan de skulle kommunisere angrepet.

* Utvalget mener politidirektøren ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å overprøve politiets operative vurderinger av om solidaritetsmarkeringen kunne gjennomføres to dager etter angrepet, mandag 27. juni.

* Beslutningen om å anbefale avlysning av denne markeringen var i strid med forsamlingsfriheten etter Grunnloven og EMK, ifølge utvalget.

Kilde: Evalueringsrapport

Det er uklart hvilke konsekvenser en så avslørende rapport nå vil få for den ansvarlige enheten.

Det har også pågått en debatt om hvorvidt dette grusomme angrepet overhodet skulle omtales som terror, se saken under.

Les også: