Det er behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med rundt 8 milliarder kroner i året fra 2025 til 2031, mener forsvarssjefen.

Da forsvarssjef Eirik Kristoffersen onsdag la fram rådet, understreket han at Norge befinner seg i en sikkerhetssituasjon som er preget av betydelig alvor.

– Russland fremstår som en både ustabil og uforutsigbar aktør. Det er få tegn til politisk kursendring i Russland, sa han.

Han understreket at det norske forsvaret i dag ikke har tilstrekkelig evne til å beskytte militære og sivile mål mot lufttrusler eller bekjempe mål på lange avstander.

– Vår evne til å opprettholde tilstedeværelse og operasjoner i våre maritime interesseområder er også for svak. Samtidig har ikke Forsvaret nok volum til å gjennomføre operasjoner over tid, sa forsvarssjefen.

I rådet til regjeringen mener han det er behov for å øke bevilgningene til forsvarssektoren med om lag 8 milliarder kroner ekstra hvert år fra 2025 til 2031. Den totale økningen kommer i tillegg til allerede planlagt satsing, med unntak av regjeringens nylige beslutning om å nå Natos to prosents mål innen 2026.

– Jeg anbefaler 8 milliarder mer i året, så det blir 8 milliarder mer første året, 16 mer det neste og så videre, forklarte Kristoffersen på pressekonferansen.

Tidligere i vår har forsvarskommisjonen anbefalt at forsvarsbudsjettet straks økes med 30 milliarder kroner og deretter 40 milliarder kroner i året i ti år.

– Når jeg ser på de økonomiske planene totalt sett og det Forsvarskommisjonen tilråder og det jeg gjør, er summen ikke veldig ulik, svarte Kristoffersen på spørsmål om hvorfor han ikke anbefaler like mye.

I rådet heter det at gjeldende langtidsplan med tilhørende ambisjonsnivå har en økonomisk underdekning.

– Dersom gjeldende langtidsplan, der stridsavgjørende ammunisjon for eksempel ikke er inkludert som en målsetting, skal realiseres, er det et beregnet merbehov fram til 2028 på rundt 58 milliarder kroner. Gitt at ambisjonene oppjusteres til å inkludere stridsavgjørende ammunisjon og verdibevaring, er merbehovet i underkant av 80 milliarder kroner fram mot 2028.

I det fagmilitære rådet trekker forsvarssjefen fram fem hovedprioriteringer:

* Utbedre svakheter ved dagens struktur

* Maritim overflatestruktur

* Luftvern

* Langtrekkende presisjonsvåpen

* Øke Forsvarets volum

Ønskelista ser slik ut: Innkjøp av minst fire, men helst seks nye fregatter og inntil 20 store og små standardfartøyer, mer luftvern og investeringer i flere langtrekkende presisjonsvåpen. Kristoffersen vil også øke volumet til Forsvaret med mer mannskap og materiell.

– Det er personell og kompetanse som er den største utfordringen for Forsvaret hvis vi skal posisjonere oss for en fremtidig vekst, sier Kristoffersen til NTB.

Forsvarssjefen sier han på sikt vil øke antall vernepliktige, men også at verneplikten skal brukes enda mer fleksibelt.

– Vi ser i dag at noen gjennomfører seks måneders førstegangstjeneste, noen tar tolv og andre blir i 18 måneder. Vi må utnytte fleksibiliteten og mulighetene som ligger i verneplikten. Men det viktigste er å øke kvotene på krigsskolen så vi får fylt opp med de lederne vi trenger.

Han anbefaler også at det etableres ytterligere en brigade på Østlandet for å sikre tilstedeværelse i begge landsdeler.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tok imot forsvarssjefens råd. Han understreker at forsvaret skal bli sterkere og mer robust framover, og at regjeringens egen plan om 3,8 milliarder mer i året fram til 2026 ikke er nok.

– Opptrappingen av Forsvaret må fortsette også etter 2026. Det er det ingen tvil om, sier Gram til NTB.

Han mener at regjeringen gjennom anbefalingene fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, forsvarssjefen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har et svært godt grunnlag for å ta avgjørelser om hvordan Forsvaret skal styrkes framover.

Samtidig legger han noe av skylden for prislappen forsvarssjefen skisserer på den forrige regjeringen.

– Etter regjeringsskiftet høsten 2021 gjorde vi en vurdering av hva status var i gjeldende langtidsplan for forsvaret, og vi konstaterte at vi er ikke i rute og er ikke der vi skal være, sier forsvarsministeren.

Den nåværende langtidsplanen for forsvarssektoren gjelder fra 2020 til 2024.

– Dette krever en betydelig oppbygging over tid, så ubalansen vi drar med oss fra gjeldende langtidsplan er noe av forklaringen på hvorfor tallene er så store på behovene fremover, sier Gram.