John Martin Johansen 
Stigende havnivå, oversvømmelser som legger byer og tettsteder øde, hetebølger, dyreliv som forsvinner og plastforurensning gjør barn verden rundt stadig mer engstelige, ifølge forskere.
Klimaendringene er en viktig kilde til denne bekymringen, skal man tro Dr. Denise Dillon, førsteamanuensis i psykologi ved James Cook University i Singapore.
– Negative følelser som skyldes eller er forbundet med forventningen om klimaendringer, kalles ofte, men ikke alltid, økoangst, sier hun.
– Andre begreper er økofobi, økofortvilelse og miljøsorg. Bekymring, skyldfølelse og håpløshet er negative følelser som oppleves sammen med sorg, sinne og fortvilelse, legger hun til.
Hun sier til The Straits Times at det finnes relativt lite forskning på miljøangst blant barn, men at nyere internasjonal forskning tegner et stadig klarere bilde.
I 2022 publiserte en gruppe forskere en gjennomgang av 18 vitenskapelige studier som ble gjennomført mellom 2002 og 2021. Gjennomgangen bekreftet at barns bevissthet om klimaendringene kan føre til depresjon, angst og ekstreme følelser, sa Dillon. Dette var tydeligst blant barn i lokalsamfunn med sterk tilknytning til jorda.
Forfatter av boken «Den store klimaguiden»: – Sommerferien er klimaversting
Barna var bekymret for andre som opplevde klimapåvirkninger, tap av biologisk mangfold, forurensning, verdens undergang i deres egen levetid og sinne over at deres generasjon må håndtere de økende problemene.
Bekymringen for klimaendringene var svært utbredt i en essaykonkurranse for barn i Singapore i 2022. Mer enn 70 barneskoleelever deltok i konkurransen og fortalte hvordan de trodde fremtiden deres ville se ut med et endret klima.
Mange av bidragene tegnet dystre fremtidsbilder og uttrykte frykt for å miste sine hjem og sine kjære, samtidig som de oppfordret folk til å handle nå for å endre fremtiden.
Og det var ikke bare barn som opplevde disse følelsene.
En undersøkelse fra 2021 blant voksne i 17 industriland, inkludert Singapore, viste at flertallet var bekymret for at klimaendringene ville skade dem personlig på et eller annet tidspunkt i livet.
Generelt var folk i Asia-Stillehavsområdet mer bekymret for at klimaendringene vil skade dem personlig enn at de ikke vil gjøre det, ifølge undersøkelsen som Pew Research Centre har gjennomført blant 18 850 personer.
I Singapore var 76 prosent enten noe eller svært bekymret, mens tallet i Sør-Korea var 88 prosent.
Men finnes det likevel håp?
Dr. Dillon sier at til tross for at bekymring er den dominerende følelsen hos barn, er også håp en viktig faktor i undersøkelsen.
Håp var også positivt assosiert med handling, sier hun.
– Dette tyder på at barn kanskje faktisk vil finne måter å ta ansvar og handle på i fremtiden, når de blir eldre.
Dette ble også bekreftet av noen av barnas fortellinger i essay-konkurransen, der barna skrev at de ønsket å ta ansvar og gjøre ting bedre.
– Hvis vi ikke er engstelige for noe, er det lite sannsynlig at vi legger merke til det eller oppdager at noe er galt. Å være engstelig kan føre til handling, sier Dillon.
Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her! Vi får med Alf. R. Jacobsen på videolenke.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
