Er solcellepaneler en økologisk katastrofe som venter på å skje? Dette spørsmålet stiller den britiske statskanalen BBC, som normalt er positivt innstilt til alle former for klimatiltak.
Ett av problemene er at både solceller og vindmøller har begrenset levetid. Om få år kan de utgjøre en enorm forurensningskilde.
Dagens solcellepaneler har ei levetid på opptil 25 år. Milliarder av paneler vil til slutt måtte kastes og erstattes. Den første generasjonen av solcellepaneler til husholdningsbruk nærmer seg nå slutten av sin brukbare levetid. Eksperter advarer om at det er behov for akutte tiltak.
«Verden har installert mer enn én terawatt solkapasitet. Vanlige solcellepaneler har en kapasitet på ca. 400W, så hvis du regner med både hustak og solcelleparker, kan det være så mange som 2,5 milliarder solcellepaneler». Dette sier Dr. Rong Deng, en ekspert på resirkulering av solcellepaneler ved University of New South Wales i Australia.
Ifølge den britiske regjeringen finnes det titalls millioner solcellepaneler bare i Storbritannia. Infrastrukturen for å fjerne og resirkulere dem mangler dessverre.
Energieksperter ber om umiddelbare tiltak fra myndighetene for å forhindre en truende global miljøkatastrofe.
«Det kommer til å være et avfallsfjell innen 2050, med mindre vi får i gang gjenvinningskjeder nå», sier Ute Collier, underdirektør i International Renewable Energy Agency. «Vi produserer stadig flere solcellepaneler – noe som er flott – men hvordan skal vi håndtere avfallet?»
Hvis nåværende veksttrender opprettholdes, sier Collier, kan volumet av avfall fra gamle solcellepaneler bli enormt. «Innen 2030 tror vi vi kommer til å ha fire millioner tonn [av skrap] – som fortsatt er håndterlig – men innen 2050 kan vi ende opp med mer enn 200 millioner tonn globalt».
Konvensjonelle metoder for resirkulering av solcellepaneler er ikke spesielt effektive. Et lite skritt i riktig retning kan bli tatt i slutten av juni. Da åpner verdens første fabrikk dedikert til fullstendig resirkulering av solcellepaneler offisielt i Frankrike. ROSI, spesialistselskapet for resirkulering av solenergi som eier anlegget, i alpebyen Grenoble, håper til slutt å kunne gjenbruke 99 % av en enhets komponenter.
I tillegg til å resirkulere glassfrontene og aluminiumsrammene, kan den nye fabrikken gjenvinne nesten alle de dyreste materialene inni – som kobber, silisium og sølv. For øyeblikket er det ikke nok sølv tilgjengelig til å bygge de millioner av solcellepaneler som vil kreves hvis man skal kutte ut fossilt brensel.
Selv om flere forsker på gjenvinning av solceller er ROSI så langt det eneste selskapet innen sitt felt som har skalert opp driften til industrielle nivåer. Dessuten er teknologien dyr.
I Europa er det importører eller produsenter av solcellepaneler som er ansvarlige for å avhende dem når de blir ubrukelige. Og mange går inn for å knuse eller makulere avfallet – noe som er langt billigere.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bestill også: