En svært tøff jobb venter valgvinner Erdogan i Tyrkia

Recep Tayyip Erdogan vant søndag presidentvalget i Tyrkia. Murad Sezer/Pool Photo via AP

Sittende president Erdogan ble som ventet vinner av andre valgomgang i Tyrkia, og er president også de neste fem år. Det som venter ham, beskrives som en nærmest umulig oppgave.

Presidentvalget ble beskrevet som et skjebnevalg. Recep Tayyip Erdogan vant til slutt, men han kan få en svært tøff oppgave med å innfri de krav og forventninger som stilles til den tyrkiske presidenten fremover.

Det å lede Tyrkia, og prøve å løfte det opp fra dagens vanskelige økonomiske, sosiale og politiske situasjon, ventes å bli ekstremt krevende.

NTB-TT-AP melder om saken søndag kveld.

Her er sju saker Erdogan kan komme til å slite med:.

Økonomien

Inflasjon, svak valuta, høye matvarepriser og enda høyere boligkostnader har senket befolkningens levestandard. Skoleavgiftene, som er svært viktige for middelklassen som ofte har støttet president Recep Tayyip Erdogan, har skutt i været.

I oktober lå Tyrkias inflasjon på hele 85 prosent. Prisveksten var i april 44 prosent. Erdogan insisterer, til tross for at alle eksperter sier det motsatte, på at høye lånerenter fører til inflasjon og har presset sentralbanken til å kutte rentene.

Før valget bevilget han store offentlige midler for å øke minstelønninger og pensjoner.

Erdogan skal ha bedt sin tidligere finansminister, som nøt respekt internasjonalt, om å vende tilbake til jobben. Det kan være et tegn på at han vil føre en mer ortodoks økonomisk politikk i framtida.

Korrupsjon

Den forverrede økonomiske situasjonen skyldes delvis utbredt korrupsjon, kreditter til private banker og nepotisme. Dette har økt under Erdogan, ifølge opposisjonen.

Problemene ble aktualisert under håndteringen av jordskjelvkatastrofen, som for mange tyrkere bekreftet hvor ille det står til.

Etterdønningene av jordskjelvet

Det store jordskjelvet øst i Tyrkia krevde minst 50.000 menneskeliv og gjorde millioner hjemløse. Mange har forlatt området og bor hos slektninger eller i midlertidige boliger lenger vest i landet.

Myndighetene har fått skarp kritikk for håndteringen, gjenoppbyggingen ventes å ta mange år.

Utbredt korrupsjon og manglende håndheving av byggeforskrifter regnes som en bakenforliggende årsak til at mange hus raste sammen. Få er stilt til ansvar for dette.

Over 300.000 bygninger ble skadd, og rundt 658.000 mistet jobben som følget av skjelvet, ifølge ILO. Jordskjelvet forårsaket direkte skader for 34,2 milliarder dollar, tilsvarende 4 prosent av Tyrkias BNP i 2021, ifølge Verdensbanken.

Erdogan har lovet å bygge 319.000 boliger innen året er omme. Det kan bli vrient å innfri.

Migrantsituasjonen

I de jordskjelvrammede områdene bor millioner av krigsflyktninger og migranter fra nabolandet Syria. Deres nærvær er også merkbart vest og sentralt i Tyrkia.

Før andre valgomgang lovet opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu at han ville sende 10 millioner migranter hjem innen et år hvis han fikk makten.

Ifølge FN og tyrkiske myndigheter er det rundt 4 millioner flyktninger i Tyrkia, de fleste syrere.

Erdogans regjering har begynt å bygge tusenvis av murhus i tyrkisk-kontrollerte deler av Nord-Syria for å oppmuntre til frivillig retur. Qatar støtter et separat prosjekt som kan bosette opptil 1 million syrere.

Erdogan jobber også med å bedre forholdet til Syrias president for å sikre trygg retur.

Utenrikspolitikken

Tyrkia har under Erdogan beveget seg østover, bort fra Europa og EU og i retning av både Russland og Midtøsten.

Tyrkia har tidvis vært betraktet som en vanskelig Nato-alliert med en egen agenda. Erdogan har opprettholdt forbindelsene til Russlands president Vladimir Putin, selv om de ikke har vært utpreget vennskapelige.

Med fem nye år ved makten kan han fortsette å forsøke å mekle mellom Russland og Vesten, slik Tyrkia har gjort gjennom den viktige avtalen om eksport av ukrainsk korn.

Tyrkia har blokkert for Sveriges Nato-medlemskap, men diskusjonene fortsetter. Erdogan har ikke sagt nøyaktig hva han vil gjøre etter valget, men det regnes som lite sannsynlig at han vil opprettholde vetoet etter 1. juni. Da trer nemlig Sveriges nye terrorlovgivning i kraft.

Lokalvalget i 2024

Valgvinneren vil være nødt til å ta tak i den kriserammede økonomien. Men det gjelder å ikke gå for hardt til verks med nødvendige reformer.

Tyrkia holder lokalvalg i april neste år. Regjeringspartiene risikerer å tape ved valgurnene dersom de innfører tiltak som kortsiktig forverres innbyggernes økonomi.

Demokrati og likestilling

Erdogan fikk med knapt flertall i en folkeavstemning i 2017 innført et presidentstyre som avskaffet statsministerens kontor og konsentrerte mesteparten av makten i presidentens hender.

Opposisjonen lovet å gjenreise det parlamentariske demokratiet, gi innbyggerne styrkede rettigheter og friheter og respektere beslutningene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Før valget utvidet Erdogan sin politiske leir og allierte seg med to mindre nasjonalistpartier med islamistisk agenda. Det har skapt frykt for kvinners rettigheter. Partiene vil blant annet fjerne lover som skal beskytte mot vold i hjemmet.

Erdogan har fra før trukket Tyrkia ut av en konvensjon som skal beskytte mot familievold.

Fokuset på tilbakeskuende islamske verdier vil ikke bidra til å gi Tyrkia den innovasjonskraften og det løftet mot modernisering mange mener landet er avhengig av.

Les også: