Bilde av Andromeda-galaksen: Torben Hansen / CC BY 2.0 / Wikimedia Commons. Pilen og teksten er påført av Document.

Fra: Sofie Svanes Flem sofie@faktisk.no
Dato: Mon, May 22, 2023 at 1:24 PM
Emne: Faktisk.no: Nei, vi er ikke på veg inn i en ny miniistid
Til: hans.rustad@document.no

Hei!

Jeg tar kontakt for å høre om dere ønsker å kommentere min kommende faktasjekk i klimaprosjektet, der jeg ser nærmere på påstander om at det blir kaldere og at lavere solaktivitet vil gi en global nedkjøling/miniistid.

Fint med svar innen slutten av tirsdag!

Påstand: På grunn av lav solaktivitet er jordens klima på vei inn i en nedkjølingsperiode/miniistid.
Vår konklusjon: Det er riktig at vi har hatt lavere solaktivitet og at dette bidrar til å senke temperaturene. Men den lave aktiviteten vil ikke gjøre opp for andre faktorer som påvirker klimaet. Selv en langvarig periode med lav solaktivitet vil ikke være nok til å stoppe global oppvarming.

Jeg tar utgangspunkt i påstander fremsatt her om at solen styrer klimaet og at temperaturene vil falle frem til 2050: https://www.document.no/2022/01/21/knapt-noe-av-klimaendringene-er-menneskeskapt-solen-bestemmer/

Begrunnelse:
Historisk varmt – også etter 2016:
Først har vi sett på hvordan globale temperaturer har utviklet seg siden 1850 og om det stemmer at global oppvarming har stoppet opp og at det har blitt kaldere. Siden 2016, som var det varmeste året målt noen sinne, har temperaturene sunket noe i gjennomsnitt. Men om vi tar hensyn til El Nino som bidro til varmerekorden, og La Nina som har hatt en nedkjølende effekt, viser ikke trenden noen tegn til global nedkjøling. Ser vi på et større tidsrom, ser vi at temperaturen også etter 2016 har vært historisk høy. De siste åtte årene har vært de varmeste siden målingene startet på midten av 1800-tallet.

Den lille istid:
Videre ser vi på Den lille istid. Selv om den absolutt var reell og hadde store konsekvenser, var det globalt sett en liten klimaendring, sammenlignet med dagens globale oppvarming. Klimaendringene under Den lille istid var mer av regional art – og ulike regioner ble kaldere på ulike tidspunkter. Globalt falt ikke temperaturen like mye – mens den i det 20. århundre har økt over store deler av jorden.

En moderne Grand Solar Minimum:
Når det gjelder spådommene om en ny miniistid, har vi sett nærmere på hva slags effekt en ny Grand Solar Minimum vil ha for globale temperaturer. Ulike studier på dette har estimert at en grand solar minimum kan ha en nedkjølende effekt på rundt 0,3 grader – som vil gi en merkbar effekt, men ikke er nok til å bremse eller snu oppvarmingstrenden det kommende århundret.

Med vennlig hilsen
Sofie Svanes Flem
Faktasjekker i Faktisk.no

Fra: christian.skaug@document.no
Til: sofie@faktisk.no
Dato: 23. mai 2023, 13:34
Emne: Re: Fwd: Faktisk.no: Nei, vi er ikke på veg inn i en ny miniistid

Hei Sofie,

Det er litt vanskelig å akseptere premissene for forespørselen din, for du sier at du holder på med en faktasjekk. Men så går du over til å snakke om prognoser, altså fremtiden, og da er det at noen sikringer burde ryke hos deg.

For hva er egentlig fakta? Det er ting som vi vet har skjedd, dvs. kjensgjerninger. Et faktum er altså noe som tilhører fortiden, hvilket er helt i tråd med at ordet er avledet av perfektumbøyningen av det latinske verbet facere, som betyr å gjøre.

Du setter deg fore å stille deg til doms over prognoser fra noen forskere som en ekstern skribent har fått spalteplass hos Document for å presentere. Hva er prognoser? Det er hypoteser om fremtiden, i dette tilfellet frembrakt ved hjelp av noen matematiske modeller. Hypoteser kommer for ordens skyld ikke med noen sannhetsgaranti. Det handler uansett ikke om fakta i ordets rette betydning, så det er ikke fakta du er i ferd med å sjekke, med mindre du legger til grunn en helt privat forståelse av ordet fakta, og ikke gjør noe forsøk på å skille fortid og fremtid.

Hypoteser kan være mer eller mindre treffsikre, det vet man jo ikke i utgangspunktet, men i erkjennelsens prosess er det vanlig at man legger frem sine egne tanker om hvilke lovmessigheter som kan tenkes å gjelde, og så er det diskusjonen over tid som avgjør hvilke ideer som får status som kunnskap. Det er på den måten vitenskap fungerer, i beste fall også en offentlighet.

Så er det altså sånn at du ad journalistisk vei mener å kunne fastslå hva som er rett og galt på et fagområde som nobelprisvinnere strides om, og nærmest påberoper deg kunnskap om fremtiden. Hvem er du som vil oppkaste deg til dommer i den saken? Jeg vet ikke, men jeg finner ingen vitenskapelige publikasjoner av deg ved hjelp av Google Scholar, Bibsys eller andre databaser som registrerer slikt.

Dermed har du formodentlig brukt den sedvanlige faktisk.no-metoden, som er å kontakte noen helt bestemte personer som gis status som autoriteter i saken, og gjengi det de forteller, uten noen egentlig evne til å forholde seg vitenskapskritisk til det de sier.

Det du holder på med, er kort og godt ikke av noen interesse for oss rent intellektuelt. Men så er det dessverre sånn at organisasjonen du arbeider for, er en del av et større apparat som forsøker å ta kontroll over den offentlige samtalen, hvilket er et demokratisk problem, nærmest et samfunnsonde. Det du driver med, er altså politisk relevant. Faktisk.no er da også i praksis en politisk aktør som seiler under falskt flagg.

Det gjør også organisasjonens virke til et moralsk tema. Så kanskje du burde reflektere over om dette er noe du innerst inne vil være en del av.

Med oppriktig velment hilsen,
Christian Skaug

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!