Hva er det vi utsetter våre barn for?

Nå i 2023 er det en ungdomsskole-klasse i Arendal kommune der over halvparten av elevene har bestemt seg for å skifte kjønn! Hørte jeg feil?

Nei, det stemmer, bekrefter ungdommene fra parallell-klassen, de har bestemt seg for å skifte kjønn. Indignasjonen og undringen var tydelig. Det er virkelig ikke slik i deres egen klasse, men i parallell-klassen er det slik det er.

Selv fikk jeg hakeslepp. Jeg kunne nok anta at med den massive promoteringen som i de siste år har funnet sted om at ungdommene selv skal kjenne etter hvilket kjønn de selv finner det riktig å definere seg som, så vil det være noen som blir dradd med uten den helt klare overbevisningen. Men over halvparten av en klasse; det er bare helt utrolig.

Når jeg hørte hva ungdommene sa, så tenkte jeg etter at den første overraskelsen hadde gitt seg, at dette måtte jo være et stjerneeksempel på reklameeffekten innad i en klasse?

Parallell-klassen har jo ikke i det hele tatt noe i nærheten av den prosentandelen som ønsker å skifte kjønn, bare den ene klassen.

Jeg lot det gå et par uker, før jeg igjen spurte ungdommene om den for meg overraskende opplysningen, og om det var greit at jeg bad avisa om å få inn en kronikk der ordlyden først i dette innlegget ble valgt. Det syns de var helt greit. Syns det var viktig å la det gå litt tid for at saken kunne synke litt inn både for meg selv og ungdommene. Når det er sagt så syns jeg virkelig ikke at det er greit at en eneste en av kommunens ungdommer blir dradd med i en slags hype om at det er helt uproblematisk å skifte kjønn. Det er det virkelig ikke!

Skulle du senere angre deg etter at kirurgi er utført, så blir du aldri slik som du opprinnelig var / kunne vært. Det er virkelig viktig å ta tiden til hjelp for å unngå ugjenkallelige inngrep! Innenfor psykologien er det vanlig å anta at hjernen er ferdig utviklet i 15-års alderen. Det betyr ikke at vi alltid gjør veloverveide avgjørelser etter den alderen, noe vi som er eldre kan skrive under på, men da er i hvert fall hjernen sånn tålelig ferdig utviklet. Deretter kan en begynne å tenke på å ta vanskelige valg i livet. Men så viktige og irreversible avgjørelser som å skifte kjønn bør en virkelig ta noen år å tenke på før en eventuelt bestemmer seg for kirurgi. Det er på en måte ikke mulig å snu etter det.

Lærebøkene i barneskolen ber læreren om å samtale med elever i 2. klasse (7 år) om at de kan føle etter hvilket kjønn de føler seg mest hjemme i.

Mange foreldre antar jo at det finnes en godkjenningsordning for å sikre at lærebøkene ikke kommer med dårlig begrunnede påstander for å sikre at ikke elevene blir pådyttet udokumenterte påstander som fakta. Men nei da, det gjøres ikke.

Før var det populært å snakke om fri barneoppdragelse, og nå er pendelen svingt helt over i at barna skal tenke helt fritt mellom å være gutt, jente eller intetkjønn!

Når så barna blir 9 år kan det søkes om å få tilgang til pubertetsutsettende medikamenter, og når de er eldre kan de få pubertetshemmende medikamenter. Senere kan de få andre medikamenter som starter utvikling av typiske egenskaper for det kjønnet de har bestemt seg for å endre kroppen til, før de helt til slutt får muligheten til å gjennomgå kirurgiske inngrep som forsegler valget. Et valg man virkelig ikke bør ta lett på! Det burde være 21 års aldersgrense for det valget.

DNF48 (de homofiles forbund) har fått statsstøtte i mange tiår nå. De får lov til å sortere under familie-departementet.

Mer tradisjonelle konservative interessegrupper får ikke statsstøtte, og får heller ikke lov til å sortere under familiedepartementet! Denne forfordelingen som hegner om liberale krefter har fått pågå på mange områder i vekslende regjeringers (også KrF under Bondevik) tid, og nå ser vi hvilke ekstreme utslag dreiningen forårsaker.

Er det ikke på tide å sette foten ned?

Ut over dette er det også et stort problem at ikke ungdommene blir gjort mer klar over hvor stort et problem det er å ta medisiner for å undertrykke kroppens eget kompliserte produksjon av hormoner. Når en tilfører hormoner fra motsatt kjønn, så er en av konsekvensene at man opplever inkontinens i en periode før tilførte hormoner klarer å overstyre kroppens egen produksjon. Siden kroppen aldri gir opp å produsere de hormonene som arvestoffet bestemmer, så vil også inkontinens kunne oppstå om man er på reise og ikke får de foreskrevne hormonene i tilstrekkelig grad.

Det er på tide av vi står sammen for å beskytte våre ungdommer mot disse og de mange andre trendene som drar dem i feil retning.

Innlegget ble først publisert i Norge i Dag, og er gjengitt med forfatterens velvillige tillatelse.

Se også: