Allerede før det er produsert et eneste batteri ved Morrow Batteries i Arendal, må eierne skyte inn nærmere trekvart milliard kroner ekstra til batterisatsningen de er med på, skriver Fædrelandsvennen.

Fire av de største aksjonærene, Å Energi (sammenslåingen av Agder Energi og Glitre Energi), Maj Invest, Siemens Financial Services og ABB har sagt ja til å gå inn med 567 millioner kroner i et konvertibelt lån, skriver avisen.

Ifølge Finansavisen vil lånet bli fordelt i henhold til nåværende eierandel, de øvrige aksjonærene forventes å punge ut med ytterligere 140 millioner kroner, til samme betingelser.

I henhold til bedriftsdatabasen Proff, er Bjørn Rune Gjelstens heleide selskap NOAH AS største aksjonær i selskapet (36,113 prosent), marginalt foran Å Energi Invest AS (35,344 prosent).

Batterifabrikken i Arendal er/var «babyen» til Frederic Hauge fra Bellona, som i Proff står oppført med 479 aksjer, det vil si en eierandel på 0,462 prosent.

Risiko

Eierne har så langt ikke kommentert behovet for mer kapital til prosjektet som er beregnet å koste minst 30 milliarder norske kroner innen det skal stå ferdig. Ledelsen derimot, svarer som forventet.

– Det er en illustrasjon på at eierne har tro på selskapet. At vi får penger, og at dette er penger som gir oss styrefart fremover, sier konsernsjef Lars Christian Bacher.

Gigantfabrikken i Arendal vil koste hele 30 milliarder kroner når den er ferdig. Derfor må selskapet gjennom flere runder med innhenting av kapital, også fra eksterne investorer. (NTB)

Redaktør og mangeårig investor Trygve Hegnar er ikke å finne eiersiden av Morrow Batteries. Han skrev nylig en artikkel i sin avis, Finansavisen, der han advarer om at batterisatsningen i Norge sprekker/vil sprekke. Årsaken var, som også Document har skrevet om, USAs gigantiske satsing på å tiltrekke seg «grønn industri», noe som fikk Morrow-konkurrenten Freyr i Mo til å omrokere sine planer.

Etter å ha gitt den fiktive batterifabrikken løfte om fire milliarder i offentlig støtte, får nå myndighetene signaler fra ledelsen i Freyr om at Mo i Rana kan bli «nedprioritert» på grunn av mangel på subsidier. Selv om de til og med har fått gjennomslag for ny flyplass. (Document)

Hegnar fant enda en årsak til sin manglende tro på Jensen, Vestre og Støres forsikringer om lønnsom batteriproduksjon i Norge:

Skal Norge følge med her, må staten virkelig åpne statskassen. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum må åpne slusene.

I tillegg må batterifabrikkene tildeles mye billig strøm. En middels stor batterifabrikk krever 1,2-1,3 TWh, noe som tilsvarer strømforbruket i Drammen.

Men dette er ikke det eneste tilbakeslaget eller varselet. Mye verre for Freyr, Morrow og andre, er at verdens største batterifabrikk, kinesiske Contemporary Amperex Technology (CATL) nå kutter prisene for hjemlige elbilprodusenter, og med Kinas økende andel av verdens elbilproduksjon, blir disse bilene relativt billigere.

Det som ligger bak de varslede priskuttene, er en antagelse om at prisen på litiumkarbonat, en nøkkelkomponent i elbilbatterier, vil halvere seg. Prisen falt 30 prosent i fjor.

CATL, verdens største, vil gi de nye, lave prisene til de elbilprodusentene som dekker opp til 80 prosent av av sitt årlige batteribehov hos CATL, og CATL har 37 prosent av verdensmarkedet for elbilbatterier. (Finansavisen)

Morrow Batteries låner 567 millioner fra eierne (Fædrelandsvennen – betalingsmur)

Eierne blar opp for batterifabrikk (Finansavisen – betalingsmur)

Batterieventyret sprekker (Finansavisen – betalingsmur)

Les også:

Globalistene raserte norsk industri, nå vil de trylle frem en ny

Norge er nå med i europeisk batterisatsing

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp «Et varslet energisjokk»!