En kronikk som hevder at det er alarmisme å hevde at kronekursfallet er et varsel om at noe er helt galt med norsk økonomi, kom denne uken på trykk i Dagens Næringsliv. Kronikken gir assosiasjoner til sannhetsministeriet fra George Orwells 1984.
Kronikkforfatterne er sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Marius Gonsholt Hov, og Olav H. Slettebø, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå. Selv om de bruker spørsmålstegn i tittelen (Kan vi hevde at kronekursen er spesielt svak?) kommer kronikkens essens godt fram i ingressen, og så i det siste avsnittet, som jeg siterer her:
«Kronekursfallet er neppe et varsel om at noe er helt galt med norsk økonomi, men snarere en justering som bringer norsk lønnsnivå i bedre balanse med nivået ute. Det hjelper oss med en nødvendig omstilling.»
«Egentlig har vi vært heldige som har fått valutamarkedet til å gjøre denne jobben for oss. I så måte kan vi kanskje også dempe litt av alarmismen rundt den svake nominelle kursen.»
Når sentrale norske økonomer hevder at kronekursfallet er et ledd i en «nødvendig omstilling» og at vi, altså Norge, er «heldige som har fått valutamarkedet til å gjøre denne jobben for oss», minner det meg om George Orwells roman 1984, der sannhetsministeriet kommer på banen med sine korreksjoner når noen påpeker en ubehagelig sannhet.
– Hekta på gjeld I
Det som har skjedd er at i Norge har pengemengden økt vesentlig raskere enn i eurosonen.
I perioden 2002-2022 økte pengemengden (NOK M2) med hele 6,9% i gjennomsnitt per år, mens i eurosonen var tallet for økningen av pengemengden (EUR M2) på 5,9% i gjennomsnitt per år. Over tid medfører denne differansen at den norske krona vannes ut i verdi vesentlig mer enn euroen.
Dette må vi anta har vært en ikke uvesentlig årsak til at kroneverdien har falt mot euro. Konsekvensen er at vi får økte priser på det som vi importerer fra eurolandene. Da går det generelle prisnivået i Norge opp, noe som blant annet kommer til syne i konsumprisindeksen.
Økningen i pengemengden / utvanningen av kroneverdien er et resultat av at norske låntakere, både borgerne, bedriftene, kommunene og andre institusjoner, har tatt opp mer og mer lån. Dette har skjedd som en konsekvens av at Norges Bank har sørget for å holde et kunstig lavt rentenivå. Resultatet er at norske husstander er nest mest nedsyltet i lån i hele verden. Borgerne er hekta på gjeld.
– Hekta på gjeld II
Det står like dårlig til i mange av kommunene. Som vi så i det siste lønnsoppgjøret, brukte staten og arbeidsgiverorganisasjonene høy prisstigning som argument for at norsk økonomi «har kjørt seg varm», og at norske arbeidstakere må vise moderasjon i lønnsoppgjørene.
Det er også helt vanlig at de truer arbeidstakerne til moderasjon, ved å informere dem om at de vil gi dem skylda hvis lønnsoppgjøret fører til at Norges Bank må sette opp styringsrenta. Staten og arbeidsgiverne får med andre ord arbeidstagerne til å tro at det er arbeidstakerne som har skylda i høye konsumpriser, og ikke pengepolitikken.
Skjermdump: @endiatscam
Arbeidstakerne bøyer nakken og aksepterer tapet, gang på gang. Slik får vi en vond spiral der nordmenns reallønn over tid svekkes, både når vi sammenligner med økningen i pengemengden (se grafen), og med lønnsutviklingen utenfor Norge. Dermed får norske arbeidstakere en stadig mindre del av kaka. Gapet mellom fattig og rik øker, og middelklassen utslettes.
Effekten er den samme som i USA, der det er dollarens posisjon som verdens reservevaluta som er hovedårsaken til den enorme omfordelingen.
Oppsummering
Svekkelsen av reallønna til norske arbeidstakere målt opp mot lønningene i eurosonen og veksten i pengemengden er et resultat av en bevisst politikk.
Denne politikken består av tre hovedelementer:
- å holde veksten i pengemengden i norske kroner høyere enn veksten i pengemengden i euro
- å få nordmenn hektet på gjeld
- å drive utpressing av arbeidstagerne i lønnsoppgjørene
Jeg stiller store spørsmål ved at Hov og Slettebø klarer å fremstille dette som en sunn utvikling.
Hvis du synes dette var interessant er det fint om du trykker liker og følger meg på Twitter. Hvis du vil lære mer om inflasjon og dens påvirkning på samfunnet kan du lese bestselgeren «Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk».
Les og se:
