Norge mistet grepet om hva som foregikk i Europa i mellomkrigstiden. I dag har Norge mistet grepet om hva som foregår hos vår viktigste allierte, USA. Det er like alvorlig og kan vise seg like skjebnesvangert.

USA har de senere år utviklet evne og kapasitet til å føre hybridkrig, og fienden er den del av befolkningen som Demokratene, mediene og Woke-Amerika anser som fiender, dvs. Maga-Amerika. For å knuse halvdelen av befolkningen, har denne kabalen mobilisert FBI, justisdepartementet, Det hvite hus og det føderale byråkratiet til et angrep på republikken. Hvis de skulle lykkes, er det goodbye til USA som frihetens forsvarer.

Det er også goodbye Europa, og det hjelper ikke hvor mange ganger danske, svenske og norske ledere sier ordet demokrati, like lite som man kjenner søtsmak av å si ordet sukker. (Et gammelt russisk ordtak.)

Etter å ha orkestrert det første og største hybridangrep på det amerikanske demokratiet, kalt Russiagate, har den mørke kabalen utvidet nedslagsfeltet og sammen med EU mobilisert til krig mot Russland.

Selve saken er rettferdig – Ukraina ble angrepet –, men det gjøres mange grep som forfølger flere mål samtidig, og de artikuleres ikke. Det føres en krig innenfor krigen.

De nordiske sosialdemokratier er helt med, og det stilles ikke ett kritisk spørsmål til Washingtons politikk.

Det er en parallell mellom krigføringen mot egne borgere, eksemplifisert ved den drakoniske straffeforfølgelsen av 6. januar-fanger og krigen mot Russland. Biden-regimets justis tåler å sammenlignes med Putins. Det samme gjelder sensuren. Det er den ubehagelige sannhet som skjuler seg bak Twitter Files. FBI og CIA-styrte Twitter. Dette var ingen glipp, det var ikke systemfeil. Det var systemet.

Så hva gjør europeiske patrioter? De har flere tanker i hodet på en gang.

Siden all frihet begynner med kampen på hjemmebane, må vi konsentrere oss om å forsvare friheten her.

Avsettelsen av Tucker Carlson var et slag også mot vår ytrings- og pressefrihet. Makteliten i USA tålte ikke at Carlson stilte spørsmål ved at USAs grenser er åpne, mens amerikanske skattebetalere skal finansiere forsvaret av Ukrainas grenser. Det er en legitim sammenligning. Biden-regimet kjører USA i bunnen, og det er helt bevisst. Torsdag avskaffes Title 42, og grensene blir enda mer vidåpne.

Det nye regimet stiller borgerne overfor et ultimatum: Du er enten for oss eller mot oss. Vi nekter å godta disse dikotomiene. Vi er for Ukrainas frihet, liksom vår egen. Men vi må begynne med vår egen. Vi kan ikke la vår støtte til Ukraina styrke krefter som ønsker å kvele ytringsfrihet og selvbestemmelse.

Det er egentlig det viktigste. Vi nekter å godta påtvungne valg. Andre skal ikke få legge premissene for vårt land, som at vi må godta alle migrantene over Middelhavet.

Dette er ikke Europa 2015, det er i en helt annen skala. I USA snakker man om mange millioner i løpet av et år.

Russiske babusjka-dukker 

Politikken er lag på lag, og ingenting er hva det utgir seg for.

Da William Burns var ambassadør i Moskva, sa han at absolutt alle han snakket med, sa at ukrainsk NATO-medlemskap var en rød linje, også de utenfor Putins sirkler.

Burns er nå CIA-sjef og nødt til å forsvare en politikk som ignorerer hans egne advarsler. Burns er for øvrig i søkelyset fordi han hadde flere møter med Jeffrey Epstein.

Amerikanerne får med seg alle som svermet rundt Epstein og besøkte øya hans. De ser en klasse som blir stadig mer dekadent og nå forsøker å påtvinge barn og unge og soldater den samme dekadansen.

Dual use

Dagens situasjon kan beskrives som en tofrontskrig: Eliten har utviklet helt nye metoder for krigføring. Disse anvendes mot Russland, men kan også anvendes mot den del av befolkningen som truer eliten.

Den anvendes ikke mot den virkelige fienden, Kina. Det er tvert imot grunn til å mistenke at Biden-regimet forærer USA på et sølvfat til Kina. Biden-regimet har skritt for skritt opphevet de mekanismer Trump fikk innført.

Hver eneste natt strømmer det nå flere hundre kinesiske menn over grensen og inn i USA. Kinesere er også til stede i laboratoriene som fremstiller fentanyl.

Liksom Kina driver en politistasjon på Manhattan.

To kinesiske generaler skrev på 1990-tallet boken «Unrestricted warfare», hvor de beskrev hvordan USA kunne beseires uten å løsne skudd.

Demokratene har oppfylt alle Kinas ønsker. En mektig kabal har beskyttet Biden, men det kan glippe i siste øyeblikk hvis varslerne i FBI og IRS blir hørt.

Krigen integrerer

Krigen har fungert som en stor integrator for EU og Nato. Den har fyrt opp Baltikum og Polen, og gitt dem revansjistiske forestillinger. De vil hevne tiår med deportasjoner og diktatur. Men historisk hevn er et farlig spill, særlig så lenge etterpå.

Eksklusjonen av russere fra det europeiske rom gir ubehagelige assosiasjoner. Bøker, radio, tv, selskaper og mennesker er erklært uønsket. Russere omtales som en sikkerhetsrisiko. Man kan ikke messe om trusler i det vide og brede uten at det sprer seg i befolkningen.

Det verste er at det virker kalkulert. Selv ikke under den kalde krigen opplevde vi en slik eksklusjon av russere.

Diplomater utvist på rekke og rad. Snart er det ingen å snakke med. Som Huitfeldt sa da det var formannsskifte i Arktisk Råd: Hva skulle jeg snakke med Lavrov om?

Jeg kan ikke huske en slik kjølighet og likegyldighet under den kalde krigen. Da var det et alvor som aldri forsvant. Nå er det som om vi er usårlige, selv om vi vet at vi knapt har forsvar. Det gjør heller ikke inntrykk.

Hva er det som gjør inntrykk? Det virker som vi styrer mot en konfrontasjon uten å bry oss, og som vi er helt uforberedt på.

Det er mellomkrigstiden om igjen. Signalene var der, men ingen ville lese dem. Da som nå.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!