Norske stridsvogner under øvelse. Foto: Heiko Junge / NTB
Støre-regjeringens plan for hvordan forsvaret skal styrkes, handler for mye om materiell og for lite om personell, mener YS. Også Høyre krever mer til Forsvaret.
Som en konsekvens av krigen i Ukraina og økt spenningsnivå i Europa, har regjeringen planlagt en oppgradering av Norges forsvar.
Tirsdag skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) holde en pressekonferanse om denne styrkingen av Forsvaret.
Men hovedtrekkene i satsningen er kjent av mange, og kritikken har allerede begynt å strømme på.
NTB-Bibiana Piene melder om saken.
– Regjeringen kan ikke nøye seg med å sole seg i glansen av nye stridsvogner, ubåter og helikoptre. De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – menneskene. Skal forsvarsevnen bli sterkere, må vi også satse på personellet som skal betjene det nye utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til NTB.
YS er en sentral fagforening for forsvarssektoren. Befalets Fellesorganisasjon har i dag 11.100 medlemmer, mens om lag 1.700 forsvarsansatte er organisert i YS-forbundet Parat Forsvar.
– Mangler personell
Onsdag 3. mai avgir Forsvarskommisjonen sin endelige rapport til forsvarsministeren. Rapporten vil legge føringer for langtidsplanleggingen i Forsvaret. Dernest følger forsvarssjefens fagmilitære råd 31. mai, mens rapporten fra Totalberedskapskommisjonen er ventet 5. juni.
YS er særlig kritisk til at forsvarsstaben skal reduseres med 40 prosent, mens utdanningskostnadene skal ned, og kapasiteten reduseres.
Ifølge leder av YS Stat, Jens B. Jahren, som tidligere ledet Befalets fellesorganisasjon, mangler det nå personell i flere avdelinger. Mange velger å slutte i Forsvaret, eller går av for aldersgrensen.
– Slik kan det ikke fortsette. Situasjonen er alarmerende, sier han.
– Gjør oss sårbare
– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i, sier Jahren, som legger ansvaret over på politikerne.
Han fortsetter:
– Det kan virke som om Stortinget og flere ansvarlige regjeringer over tid ikke har tatt personellutfordringen på alvor, sier han.
Høyre: Krever forpliktende plan
Også Høyre mener det må satses mer på både personell, logistikk og forsyninger for å øke Forsvarets operative evne og utholdenhet, blant annet gjennom økt bruk av reservister.
Partiet krever en forpliktende plan for å nå toprosentmålet og en vesentlig økning av forsvarsbudsjettet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes til NTB.
– Norskekysten må beskyttes bedre. Den er blitt viktigere sikkerhetspolitisk for våre allierte, men også for Russland, påpeker han.
Høyre vil også ha et forsterket luftvern og et tettere samarbeid med Sverige og Finland, blant annet når det gjelder anskaffelser og trening.
– Også felles utdannelse av militært personell er en mulighet, sier Elvenes.
Rekordsatsing
Regjeringen varslet tidligere i år en rekordstor satsing på nye forsvarsprosjekter til en verdi av rundt 30 milliarder kroner.
Blant annet skal det kjøpes amerikanske Seahawk-helikoptre til 12 milliarder kroner. Samtidig settes det av mer penger til å satse på norsk kryptokompetanse og kommunikasjonssystemer for ubåter.
I tillegg er kontrakten med Nammo om kjøp av artilleriammunisjon økt fra 2,6 til 4,2 milliarder kroner. Mye av ammunisjonen er imidlertid tiltenkt Ukraina.
Les også:
Bestill fra Document forlag:
Kjøp gode bøker hos oss, se utvalget!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
