Det påstås at det skal bli varmere, men ute snør det, og skogen ligger hvit. Virkeligheten betyr ikke noe for dem som «senker drømme på vår jord». De har satt oss på et tog som går med rasende fart. Det ville være en mager trøst hvis tempoet skyldes omstendigheter eliten ikke hadde kontroll over. Men det motsatte er tilfelle: De har kontroll, og nå øker de tempoet.

Politikken er demonstrativ: Norge hadde verdens reneste og billigste energi: fossekraft. Den ble sendt til Tyskland og Storbritannia for at disse landene skulle kunne legge ned kullkraftverk og kjernekraft. Norske forbrukere betalte prisen. Kunne ikke regjeringen ha betalt den selv? De er stinne av penger.

I stedet velger regjeringen å sole seg i glansen av å være EUs redningsmann fra russisk gass. Det er et svik og et bedrag på så mange nivåer i denne politikken at man nesten ikke fatter at det er mulig. Eliten har løsrevet seg fra befolkningens ve og vel. Den styrer etter helt andre mål, og det går så fort at folk blir slått ut.

Befolkningen ble slått ut under pandemien. Da fikk de bokstavelig talt munnkurv. I andre land har mediene begynt å skrive om at viruset, håndteringen og vaksinen ikke var akkurat slik myndighetene fremstilte det. I Kongressen har begge kamre enstemmig pålagt presidenten å offentliggjøre all informasjon om virusets opphav. Ingen opprulling i norske medier og politikk. Covid-19 er ikke tema på landsmøtene. Partiene lever i en alternativ virkelighet. De forholder seg bare til sin egen versjon, og der ruver ikke pandemien og vaksinen som det sorte fjell det er: 20 millioner mennesker døde av et virus som amerikanske myndigheter betalte kineserne for å fremstille. Hvor mange nordmenn vet dét?

Vi snakker om en tillitskrise av historiske proporsjoner: Robert Kennedy jr. scorer 19 prosent på meningsmålingene rett etter at han erklærer sitt kandidatur. Han gir et intervju til ABC News, som sensurer hans uttalelser om vaksinen. Mediene er fortsatt portvoktere for Big Pharma, det er der deres lojalitet ligger. Men de skyver «science» foran seg.

Norge vil være den flinkeste gutten i klassen enten det er EU-tilpasning eller lojalitet til Kina og WHO.

Nordmenn får rett og slett ikke vite noen ting.

Det siste er at de vil ødelegge den norske krona. Vi har lenge observert at den danske krona er 50 prosent mer verd enn den norske. Finnes det noen som helst rasjonell grunn til det? Nei. Hva er da grunnen? Det er Norges Bank, som selger norske kroner for å drive prisen ned.

Norges Bank fører Biden-politikk: Øker pengemengden, skaper inflasjon og lar norske kroner gå på billigsalg.

Det skriver Rune Østgård på Twitter. Han avkler myndighetenes nye svik.

– Verdien på den norske krona er i fritt fall. I løpet av det siste året er den ned 14 % mot amerikanske dollar og hele 19 % mot euro.
Det er ingen naturlov at det må være slik. Kronas fall er en del av et politisk spill.
Sjef i Norges bank Ida Wolden Bache sa i sin årstale den 16. februar at prisinflasjonen i Norge skyldes Russlands invasjon av Ukraina, som «fører til en sterk økning i energi- og råvarepriser … noe som har gitt økte kostnader for bedriftene, som igjen velter de økte kostnadene over i prisene til forbrukerne.» Hun sa også at «Den høye prisveksten har også sammenheng med sterk etterspørsel og lite ledig kapasitet i norsk økonomi». Wolden Bache nevnte derimot ikke med et eneste ord at Norges Bank sørget for en vekst i pengemengden de tre siste årene på hele 30 %. Derimot fortalte hun at «En svakere krone gir økt importert prisvekst.» Men hun fortalte ingenting om kronesalget som Norges Bank holder på med når de skal veksle skatteinntekter fra oljeprodusentene før de putter pengene inn i Oljefondet.

Vedum og Støre har lenge snakket om behovet for å inndra kjøpekraft fordi økonomien går varm. Virkelig? Antall konkurser steg med 40 prosent i 1. kvartal.

I første kvartal i år ble det registrert 1317 konkursåpninger – 40 prosent flere enn i samme kvartal i fjor.

– Det er ikke unaturlig at det kommer en økning i konkurstallene nå. Bedriftene klarte å redusere kostnadene sine kraftig under pandemien, og blir nå møtt av en bred og kraftig kostnadsøkning, sier analytiker Brit Elise Melhus i Dun & Bradstreet til NTB.

– Høye strømpriser og økt rente er nok medvirkende årsak til denne utviklingen, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Det er småbedrifter med tre–fire ansatte som går over ende. Det er de store som overlever og står igjen. Disse samarbeider som hånd i hanske med myndighetene om alt, fra det grønne skiftet til woke-verdier. Alt står i ideologiens tjeneste. For nordmenn flest er woke en ukjent verden, for mediene opplyser ikke om hva det er. De er lydige tjenere for Biden-regimet, som er i ferd med å forandre USA til det ugjenkjennelige.

Men folk har fått med seg at de ikke lenger kan si sin mening: Ikke på arbeidsplassen, ikke i idrett, ikke på foreldremøter eller i sosial omgang. Selv i familiene er det splittelse. Denne polariseringen snakker ikke mediene om, for det er de som har skapt den. De vil at dissidentene skal holde munn. Du skal tro og akseptere at sensur er en normaltilstand. Men det må jo være grenser!

Denne «fornuften» kommer fra dem som ellers fjerner alle grenser og hevder at menn kan menstruere og få barn.

I dette maktgrepet ligger veien til et totalitært samfunn åpen: Noen fortjener ikke talerett, det er selvforklarende. De er jo imot demokratiet. Det bygges et stort apparat for å kontrollere befolkningen. Rett før påske vedtok Stortinget utvidelsen av politiregisterloven, som vil systematisere overvåking av alt som skjer på internett og digitalt. Det skjer under en Ap/Sp-regjering, uten debatt.

Noe er fundamentalt forandret. I stedet for å forstå betydningen av det som skjer og reise debatt, aksepterer partiene det uten å kny.

Det var ikke våpen til Ukraina i seg selv som var det største på landsmøtene til SV og Rødt. Det var at de ikke klarte å koble politiregisterloven og krigen sammen og se at vi blir ført langs en vei uten å vite hvor det bærer hen.

På engelsk heter det å bli ført opp the garden path – hagegangen: Noen tar deg i hånda og leder deg. Men voksne mennesker spør: Hvorhen? Det blinker varsellys alle steder, men vi skal stole på Pentagon og monsteret av Big Tech, Big Pharma og Big Government? Venstresiden hadde makt og penger definert som motstandere. Nå aksepteres alt uten et kny.

Jørn Eggum besøker Rødts landsmøte og sier at de må stå sammen for å knekke den nye høyrebølgen. Virkelig? Den Eggum selv er en del av?

Ut fra venstresidens egne kriterier har den nedlagt seg selv og blitt en del av «høyrebølgen». Den bøyer seg for makt og penger og en elite som gjør som den vil. Demokratiet er redusert til et skuespill.

For at dette skulle være mulig, måtte mediene slutte å være den fjerde statsmakt. De er nå ideologiens organer.

Vi har en Obstfelder-følelse: Har vi kommet til feil klode? Hvordan var dette mulig? Ved høylys dag!?

Vi kritiserer ikke folk for å være bedøvet. Det som har skjedd, ligner et kupp innenfra. Nå vil forvaltningen lukke for innsyn i saksbehandlingen. Logisk når de har frikoblet seg fra folket. De ønsker ikke å bli forstyrret. Det samme har skjedd i alle land i Vesten: Myndighetene har kappet forbindelsen til folket. De står ikke lenger til ansvar.

Hvordan skal folk fatte dimensjonene i disse forandringene som har skjedd i rasende tempo?

Hvordan kommer vi oss videre? Hvordan kan vi få foten i stigbøylen?

Gode krefter må samarbeide. Vi må ha et medium som samler informasjonen og har oversikten. Bare Document kan fylle den oppgaven. Vi har ingen skjulte agendaer: What you see is what you get.

Første oppgave er å avsløre hvordan vi blir lurt av egne myndigheter. Det er et brudd på kontrakten mellom myndigheter og folk.

Venstresiden har tradisjonelt vært mot pengemakta. Pengemakta i Norge er i dag staten, men det er ikke vekterstaten eller velferdsstaten, det er en eneveldig, maktfull stat som vil ha all makt og ikke stoler på egne undersåtter.

Den krever at du bøyer kne. Men som Rolf Jacobsen skrev: Det er så bratt her at det ikke faller naturlig for oss å bøye oss.

Det minner oss på: En ting som har skjedd med oss uten kommentar, er at poesien er borte fra hverdagen. Når du mister et lem, blir du mindre. En tilværelse uten poesi er fattigere.

Jeg oppdager helt tilfeldig Rolf Jacobsens Venner, hvor folk legger ut sine yndlingsdikt.

Dette uttrykker styrken i det svake:

Syrin

Jo, jeg så deg
her fra vinduet.
Du bøyde deg og tok den opp, syrinkvasten
som lå der midt i gata vår og ble overkjørt av biler. Minst av to.
Jeg hørte springen gå på kjøkkenet, og der sto den.
Litt forpjusket, skamfull,
nesten død.
Men så idag,
du verden
– hele stua full av sommer, svimlende
sånn som dengang.
Så det går an.

(Tenk på noe annet, 1979)

Hvis vi skal vinne denne kampen, må vi tørre å være hele mennesker.

Det diktet som passer best for dagen, er «Anderledeslandet», som var kjent fra EF-kampen, men nå er også dét og den glemt:

Anderledeslandet

Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finnes jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
– Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.

Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født til dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.

Men det ligger der enda, Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – til utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så bukker vi ikke så dypt som naboene,
det er for bratt her.

Fra Nattåpent, Dikt, av Rolf Jacobsen

Hvis vi skal bevare Norge som et annerledes land, er det tid for å handle. Våre myndigheter har meldt oss på et prosjekt hvor vi mister oss selv. Akkurat det tror jeg mange føler på denne 1. mai. De er i ferd med å stjele landet.

Det haster.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!