Hunter Biden er viklet inn i så mange juridiske problemer at det allerede er blitt en stor belastning. Men kan det også rive med seg familien? Behandlingen av datteren Navy Joan har potensial til å ødelegge familiens rykte. Hunter vil nekte datteren å bruke hans etternavn. Han vil heller ikke betale for underhold og hevder han har dårlig råd. Likevel har han flere boliger og en gjeng med dyre advokater.

Menn som ikke vil betale for barna sine, har ikke høy sosial status. Joe Biden har selv kritisert slike. Nå er hans sønn i samme kategori. Dobbeltstandarder er sjelden god reklame. Behandlingen av barnebarnet forteller noe om Biden-familiens holdning til medmennesker: De nekter å anerkjenne det en DNA-test viste: Navy Joan er Hunter Bidens datter.

Da Joe Biden ble gratulert med nok et barnebarn under valgkampen i 2020, ble han sur. Moren, Lunden Roberts, måtte dra Hunter for retten og tvinge ham til å avgi blodprøve. Den lyver ikke. Likevel har Biden-familien fortsatt å behandle Navy Joan som en ikke-person. Hunter Biden bor nå i Det hvite hus sammen med Melissa Cohen og deres sønn Beau. Pressen viser bildene av julestrømpene som henger på peisen, der alle barnebarna er inkludert. Men ikke Navy Joan.

Mediene er med på ekskluderingen av alenemoren og hennes datter. Jonathan Turley skriver en bitende artikkel i Fox News digital:
Hunter Biden’s twisted attempts to keep his little girl from using his name are now in a new realm

Biden-familien har alt: berømmelse, rikdom, makt. Men de vil ikke dele. Ikke en gang etternavnet, med sitt eget blod. Dette er den type sosial arroganse som hører hjemme i en tidsalder samfunnet har lagt bak seg. Særlig Bidens, med sin radikale politikk. Saken om Navy Joan viser at det er langt mellom liv og lære. Det samme gjelder mediene. De er like hyklerske.

The viciousness of the Biden family in dealing with this little girl is only matched by that of the media. Reporters who profess to support women and denounce deadbeat dads have either ignored this story or belittled her mother Lunden Roberts.

Men mandag er det ingen vei utenom: Da må Hunter stille for en dommer i Arkansas. Det kan bli enda flere forlegenhets-avsløringer for Bidens. Han påstår at han ikke har råd til å betale barnebidrag. Hans advokater sier at de ikke vet om laptopen er hans. Begge deler kan bli motbevist. Det vil slå tilbake på pappaen i Det hvis hus, for han er involvert i forretningene som er omtalt på laptopen.

Mediene har omtalt Lunden Roberts som en blond stripper, dvs. hun var en pol-danser, som er noe annet. Når det gjelder å rakke ned på motstandere, nøler ikke pressen med å spille på sosiale fordommer.

Turley kan fortelle at Roberts er en ressurssterk kvinne: Hun tok jobb på bar for å kunne finansiere studiene ved George Washington University, hvor Turley underviser. Det har ingen fortalt før. «Stripper» lød bedre.

Det er samme forakt som mediene viste da Hillary omtalte Bills mange seksuelle eskapader som «bimbo erupsjoner».

Roberts is widely dismissed as a «former stripper.» That appears to be how she met Hunter, but it is often used to paint her in the same way that the media gleefully reported on former first lady Hillary Clinton denouncing the women who were involved with her husband as mere «bimbo eruptions.»

Overklassens forakt for mennesker de har (mis)brukt, pleier ikke å bli godt mottatt av vanlige folk.

Hunter sier at han ikke har råd til barnebidrag, likevel har han en skokk med dyre advokater og rådgivere. Han nekter datteren å bruke etternavnet hans og sier det er for å skåne henne.

Dommeren kan tvinge frem en erklæring under ed om laptopen: Er den hans? Hunter har sagt mange ting. Han er som reven som har et hi med mange utganger.

Men laptopen kan komme til å bli en tue som velter mange lass. Den griper direkte inn i valgkampen i 2024.

Laptopen kom til offentlighetens kjennskap 14. oktober 2020, da Miranda Devine skrev den første artikkelen i New York Post. Den ble øyeblikkelig blokkert av Twitter og Facebook.

Bidens valgkamp stemplet den som russisk desinformasjon. Det samme gjorde kommentatorene på liberale medier. 51 tidligere etterretningstopper sto frem i et felles opprop og gikk god for at den trolig var plantet av russerne.

Det var et ekko av 2016, da Hillary og mediene hadde kjørt på at Trump var Putins mann. Etter to års granskning kom det frem at det ikke fantes fnugg av bevis for en slik påstand. Det hele var en konspirasjon styrt av FBI i samarbeid med Demokratene.

Nå gjentok det samme seg: FBI hadde flere uker tidligere oppsøkt Twitter og Facebook og advart dem om at det ville komme et russisk fremstøt. Biden sto i den andre tv-debatten og slynget oppropet fra e-folkene i ansiktet på Trump. Noen av de gamle Putin-anklagene hang igjen.

Men også denne gang var det løgn.

Tony Blinken var del av Bidens valgkamp. Han hadde tatt kontakt med visesjef for CIA, Mike Morrell, og bedt ham lage oppropet. Da debatten var over, takket Blinken for jobben.

E-tjenestene hadde nok en gang brukt sin makt til å gripe inn i et valg.

Det som går igjen her, er løgn. Bidens lyver – Joe sier at han aldri har diskutert sønnens forretninger med ham – FBI, CIA, justisdepartementet, Det hvite hus, Demokratene og ikke minst mediene – alle lyver.

Mediene har konsekvent forsvart Bidens og bruken av Russland-kortet.

Men to år senere innrømmet Washington Post og New York Times at laptopen er ekte.

Hunter kan nå bli tvunget til å autentisere laptopen i retten. Det betyr at også det som finnes av innhold er ekte og kan brukes som bevis. Lunden Roberts kan få sine penger. Men den politiske fallout er mye større.

Hva med FBI, som har sittet på laptopen siden desember 2019?

Amerikanerne ser en første-familie og institusjoner som er ute av kontroll – som føler at de har rett til å manipulere valg. De har gjort det tre ganger. Den tredje var raidet mot Mar-a-Lago rett før midtveisvalget i 2022.

Sannheten har begynt å sige inn, også hos Demokrater.

Rettssaken i Arkansas handler om noe langt mer enn barnebidrag og retten til et navn.