Klimapolitikken skal angivelig redde samfunnet fra en fremtidig klimakatastrofe, og skape et fremtidig nytt og «bærekraftig» samfunn basert på fantasifosteret «sirkulærøkonomi». Ser man nøkternt på det, er imidlertid resultatene fraværende: Klimapolitikken skaper energimangel, energifattigdom, konkurser, ponzie-svindel, planøkonomi, korrupsjon, bobleøkonomi og svekker Vesten ytterligere overfor konkurrentene.

Samfunnsmakten er i praksis overlatt til private klimaprofitører, og nå girer de opp for nok en storsvindel av subsidier: solkraft i vinterland!

En rekke private, subsidierte «klimasatsinger» har feilet spektakulært i takt med mangelen på CO2-kutt og mindre biltrafikk: Biodrivstoff fra granbar, hydrogenveien, karbonfangst og landvind har gått på trynet på rekke og rad. Men resultater, fakta og matematikk har ingen innvirkning: Klimasaken handler nemlig ikke om «omstilling» til en bedre og grønnere fremtid. Det handler om makt, penger og prestisje i øyeblikket.

Stortinget og regjeringen kjøper hva det skal være

Klimahysteriet er i praksis moralsk narkotikum som fratar stortingspolitikerne all forsiktighet og logikk. De fungerer som junkier overfor private langere som selger påståtte  «klimaløsninger» – og politikerne er alltid på jakt etter neste klima-quickfix, med endeløst av offentlige penger å kaste bort. Derfor girer nye subsidie-parasitter opp for den neste store klimahypen: solkraft! For siden vindkast-industrien fikk alt de pekte på av fordeler, støtte og naturområder, hvorfor kan ikke da solkraftindustrien få sin bit av skattepenge-kaka? Alle skal med!

Dette kommer ikke ut av ingenting: Solkraftaktørene har fått offentlig drahjelp av Støres «Energikommisjon», som nettopp har levert sin bestillingsrapport. Den slår som ventet fast at Norge trenger enorme mengder ny kraft (men dét er ikke sant), og den må komme fra vind og sol (heller ikke dét er sant). For å innfri våre klimaforpliktelser (noe som er helt unødvendig) må derfor klimaprofitørene få fri bane til offentlige penger og naturområder (noe som er helt sinnssvakt).

«Mer av alt – raskere», for andres penger 

«Mer av alt – raskere», konkluderte den korrumperte Energkommisjonen – som alltid uten fnugg av risikovurderinger eller økonomiske overslag. Solkraft står for bare ca. 0,2 prosent av kraftproduksjonen i det solfattige vinterlandet vårt, derfor er det uforståelig at Energikommisjonen vil satse så tungt på en «løsning» som ikke har innfridd, selv ikke i Australia. Om de fikk ordre fra politikerne eller om fikk de betalt av solkraft-aktørene for å brøyte vei for en ny inntektskilde, er umulig å slå fast, men uansett skal Norge nå bli et solkraftland, for rapporten sier:

– Vi må bygge solkraft i et tempo vi ikke har sett maken til før.

Som alltid er det særnorske «hårete mål» og «store visjoner» bak den tomsete politikken: Flere millioner kvadratmeter av Norges areal må dekkes med solcellepaneler i ekspressfart. Energikommisjonen anbefaler å 33-doble solkraft i Norge på syv år (!) for å kompensere for den enorme kraftmangelen som angivelig truer. Det er en gavepakke til svindlere med store løfter og konto i skatteparadis, og kraftmangelen man baserer dette på, er en ren bløff:

En selvpåført kraftmangel som kan avlyses med et pennestrøk

Bak den seiglivede påstanden om 40 GWt kraftmangel i fremtiden (som NRK aldri stiller spørsmål ved), står nemlig kraftbransjen og klimaprofitørene selv: Eller for å si det sånn: De som vil ha penger av staten for å bygge og kraftutbygge, er de samme som påstår at en stor kraftmangel truer. Smart, ikke sant? Politikerne og media er private kapitalkrefters nyttige idioter, og denne løgnen er nå så sementert i norsk offentlighet at ingen stiller spørsmål ved den. I stedet serverer de denne typen propaganda:

– Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før, skrev kommisjonen i sin rapport

Alt dette er altså rent sludder: Den «nye tiden» er et luftslott, den omfattende omleggingen er en profitabel tvangstanke, kraftmangelen er basert på sløsing med strøm mot EU, klimamålene er selvpåførte, hastverket er fiksjon, og de påståtte fornybar-løsningene fungerer ikke. Men fakta spiller ingen rolle, for klimahysteriet er historiens største bobleøkonomi og en pengemølle basert på offentlige penger, og derfor er resultater og fakta likegyldige. ALLE i loopen blir rike. Også korrupte politikerne. Ingen skal få ødelegge pengemølla.

Denne påståtte kommende kraftmangelen er altså lett å unngå: Stopp den meningsløse «elektrifiseringen» av samfunnet, stopp sløsing med strømmen vår på EU, og stopp satsing på tulleindustri, så har vi vannkraft nok for 500 år fremover. Fortsetter man krafttradingen og EU-sløsingen, vil vi nemlig aldri få nok vindmøller og solpaneler. «Løsningen» er alltid å bygge flere. Dette narrativet baner også veien for en ny privat kjernekraftlobby som vil ha offentlige penger for å redde kloden. Og så bortetter.

Kraftprofitører og klimaparasitter blir søkkrike av å drive samfunnet konkurs

Sannheten er at Norge aldri har hatt behov for vindkraft, solkraft eller kjernekraft, og vi vil heller aldri få det. Man trengte ikke kaste bort en krone på «energiomstillingen» i verdens grønneste og mest elektrifiserte land. Det som har skjedd, er at politikerne smittet vårt unike vannkraftsystem med EUs kraftproblemer, og ødela vårt komparative fortrinn med EUs kullkraftpriser, fordi EU forlangte det. Eller lå det profittmotiv bak? Sviket mot norske strømkunder og norsk næringsliv er uansett bunnløst.

Energikommisjonen berørte aldri slike fakta, og videreførte heller løgnene. Derfor popper «grønne» aksjeselskaper opp som sopp om høsten for angivelig å «redde kloden» – men siden det haster noe gruelig for å redde menneskeheten fra bedre vær, må det offentlige dessverre bidra med penger. Og når økonomiske garantier fra staten er i boks, stiger aksjeverdien til ekstreme høyder, utbytte kan hentes ut, og alle bakmenn ler hele veien til banken i skatteparadiser, mens politikerne høyst sannsynlig får sine «kickbacks» for tjenestene, som igjen utløser enda flere subsidieordninger.

For politikerne gjør vel ikke dette gratis? Ingen er så korka – over så lang tid? Og mistenkelig nok skåler private og politikere stadig oftere sammen, og er mistenkelig strålende fornøyd med hverandre. Det begynner å bli vanskelig å se hvem som er hvem, og ett slående eksempel er vindparken på Fosen: Når rettssystemet beslutter at Fosen-møllene er ulovlige, er det nemlig ikke Fosen-eierne eller deres advokater som forsvarer og beskytter vindparken i offentligheten. De har statsministeren og regjeringen til å gjøre lobby-jobben for seg.

Det samme gjør NVE, som pumper ut verdifulle konsesjoner på løpende bånd. Men hvorvidt det bygges vindmøller, solkraftverk, batterier eller hydrogen, og hvorvidt det kommer noe kraft eller CO2-kutt ut av det, er fullstendig tilfeldig og helt likegyldig. Klimaprofitører er ute etter penger, og er ikke opptatt av å skape eller bygge noe. Det er i tilfelle bare en tilfeldig bieffekt. Miljøvern er omgjort til en pengefest for elitelaget, som – hvis man er dum nok til å tro på nettsidene deres – plutselig ble mer opptatt av miljøet enn av profitt.

Meningsløst med solkraft i vannkraftlandet Norge

Hvor meningsløst solkraft er i Norge, ser man på Furuseth solkraftverk som (kanskje) skal bygges i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Konsesjonen er klar for et anlegg på 7 megawatt over 175 mål, som ifølge reklamen skal gi 6,4 gigawattimer kraft i året – i teorien. Høres det imponerende ut? Vel, det er forbruket til skarve 320 husholdninger, og ingen vil fortelle hva den strømmen kommer til å koste.

Naturligvis kan ikke en eneste husholdning overleve på solkraft i vinterlandet Norge – like lite som de kan overleve på ustabil vindkraft. Det er jo nettopp derfor Norge aldri ble noe sol- og vindkraftland. Det skjedde først da klimapolitikken og subsidiene åpnet for profittmuligheter. Og enda verre: Alle vedtak rundt «fornybart» er basert på tallmateriale og data fra de private «fornybart»-aktørene selv – tallmateriale som er ren reklame og har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre.

Alle faresignaler, risikovurderinger og økonomiske overslag er fjernet fra offentlige papirer

Denne stabelen av faresignaler bekymrer ikke Stortinget, regjeringen eller NRK. Ingen holder kontroll med resultatene eller kostnadene for «grønt skifte» heller – en miljøsatsning basert på langreiste og kortlivede tungindustri-produkter som representerer en kolossal økning i bruk av ressurser og naturområder. Sol- og vindkraft har ingenting med «fornybart» å gjøre.

Alt dette bekymrer heller ikke sjefforsker for solkraft ved Institutt for Energiteknikk, Erik Marstein. Bestillingsforskeren deler både kommisjonens og de andre aktørenes optimisme for solkraft når han sier til NRK:

– Skal du bygge et nytt kraftanlegg i Sverige, som er like mye Nordpolen som Norge, så er landbasert vind det billigste, tett etterfulgt av landbaserte solkraftverk. Sverige bygget én terawattime bare i fjor. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det like fort eller raskere, blant annet fordi det nå er et helt nytt fokus på kraftbehov, og det er en annen forventning til fremtidig kraftpris.

Sannheten er at solkraft er like dyrt, dumt, ineffektivt og ustabilt i Sverige som i Norge. For hver gigawatt man bygger ut, må det bygges et skikkelig kraftverk som tar over når mørket kommer og snøen faller. Hvis man bygger slike stabile «backup-kraftverk» som kan levere kraft på kommando 24/7, så vil imidlertid «fornybart» være meningsløst å bygge. Det er smør på flesk, og dobbelt så dyrt.

Derfor bygges ikke backup-kraftverkene. Og derfor skaper «fornybar»-satsingene større og større energimangel over hele Europa. Men du verden som pengene fosser inn til alle i venneflokken. Fra deg.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.