Diane Abbott (69) som ble Storbritannias første svarte parlamentsmedlem da hun ble valgt i 1987, sendte et brev to ganger fra sin private epost – etter å ha hevdet at hun sendte brevet ved en feil – til avisen The Observer, som respons til en artikkel som hevdet at hvite mennesker også utsettes for rasisme.  Hun skrev skrev blant annet følgende:

It is true that many types of white people with points of difference, such as redheads, can experience this prejudice. But they are not all their lives subject to racism. In pre-civil rights America, Irish people, Jewish people and Travellers were not required to sit at the back of the bus. In apartheid South Africa, these groups were allowed to vote. And at the height of slavery, there were no white-seeming people manacled on the slave ships.

Det er sant at mange typer hvite mennesker som skiller seg ut slik som rødhårede, kan oppleve denne fordommen. Men de er ikke utsatte for rasisme hele livet. I Amerika før borgerrettigheter var ikke irer, jøder og omstreifere pålagt å sitte bak i bussen. Under apartheid Sør-Afrika fikk disse gruppene stemmerett. Og da slaveriet var på høyden, var det ingen hvite mennesker lenket på slaveskipene.

Etter en Twitter-storm med kritikk, beklaget hun og sa at hun ikke sto for innholdet i brevet likevel.

Brevet var en respons til Tomiwa Owolade, som skrev en forfriskende, lesverdig artikkel om rasisme i den venstrevridde avisen The Observer, av alle steder. Owolade skriver at myten om at rasisme kun rammer mennesker med mørk hudfarge ikke stemmer. Faktisk er de to gruppene som har størst sannsynlighet for å si at de har blitt utsatt for rasisme omreisende/sigøynere/romfolk, og jøder.

Dette står i kontrast til mantraet fra den identitetspolitiske venstresiden: rasisme er makt og privilegier. Kun hvite mennesker har makt og privilegier. Fordi svarte og asiatiske mennesker ikke er i besittelse av verken makt eller privilegier, kan de ikke være rasister, og er isteden ofre for rasisme, og logisk nok kan ikke hvite være ofre for rasisme – vi har jo hvitt privilegium og hvit makt.

How Critical Race Theory Operates – New Discourses

Dette er et allment akseptert syn på rasisme i Storbritannia, og har fått innpass i alt fra programmer som skal lære skolebarn om rasisme, til tusenvis av avisartikler, reportasjer fra BBC, og politiske debatter. Når kritikere av konseptet hever stemmen, som da skuespilleren kjent fra krimserien «Lewis» og nå leder for Reclaim UK, Laurence Fox, hevdet at det var rasistisk å kalle ham en «hvit, privilegert mann» på et debattprogram på BBC, ble han fordømt av blant annet fagforeningen for skuespillere, Equity, samt av en omtrent samlet venstreside. Konklusjonen virket å være at kritisk raseteori ikke kunne utfordres uten alvorlige konsekvenser.

Barn indoktrineres i kritisk raseteori

Det mest groteske eksempelet på hvordan selv små barn blir fortalt at alle hvite er rasister er dokumentarserien «The School that tried to end Racism.» Her reduseres barn til tårer fordi de føler seg mindreverdige fordi de er hvite. «Å være hvit betyr ingenting,» sier en jente. Mens en gutt i den ikke-hvite gruppen sier «jeg elsker å være svart». Spørsmålet er: Hvorfor skal barn i det hele tatt bry seg om hvilken hudfarge de har?

For det viser seg at det kanskje ikke er så enkelt som at hudfarge bestemmer om man blir utsatt for rasisme. Når 55 prosent av britiske jøder og hele 60 prosent av omreisende beskriver at de jevnlig blir utsatt for hets, passer ikke den malen vi er blitt tildelt. Men Diane Abbott, en mangeårig antirasist og forkjemper for minoriteters rettigheter, har tydeligvis ikke evne til å ta til seg ny informasjon. Det ironiske er at Owolade selv er svart – burde ikke Abbott høre på hans «lived experience» i dette tilfellet?

Abbotts suspensjon viser at det nå tydeligvis ikke lenger er akseptabelt å mene at hvite mennesker ikke kan utsettes for rasisme. Det er et skritt i riktig retning, selv om noen vil mene det er drastisk at man skal miste partimedlemskapet for det. Det er mulig Abbott hadde sluppet unna om hun ikke hadde nevnt jødene – å overse den rasismen de har blitt utsatt for, både historisk og i våre dager, er både tonedøvt og uriktig. Kanskje vil også de omreisendes behandling i det britiske samfunnet få mer oppmerksomhet?

Knelte for Black Lives Matter 

Labour under tidligere leder Jeremy Corbyn – for øvrig Abbots eks-kjæreste – har hatt rykte på seg for å være et parti der antisemittisme er akseptabelt, så i denne sammenheng handler det om at nåværende leder Keir Starmer forsøker å distansere seg fra dette. Han kan ikke tolerere parlamentsmedlemmer som sier at jøder ikke blir utsatt for rasisme i sitt parti. Likevel kan man si at Starmer utviser dobbeltmoral, da han selv har knelt for Black Lives Matter og støttet Jeremy Corbyn som statsministerkandidat. At ideologien bak Black Lives Matter i seg selv er rasistisk, den erkjennelsen har han ikke kommet frem til ennå. Den dagen dét skjer vil det bli tomt i Labour.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!