Britenes utenriksminister James Cleverly bekymrer seg for Kinas militære ekspansjon. Han ber Kina om å snakke i klartekst om hva som er intensjonen bak den betydelige opprustningen, som Cleverly beskriver som «den største militære oppbyggingen i fredstid». Samtidig ber han om å ikke isolere Kina.
I en tale som forsøker å få restartet diplomatiske forhold mellom Kina og Storbritannia, advarer utenriksministeren om å avslutte kommunikasjonen med Kina, siden dette vil representere en «forsettlig misforståelse av den moderne verden». Men han ber allikevel Kina om å være åpne, og advarer mot at en annen retning kan føre til «tragiske feilberegninger», skriver The Times.
Vanligvis bruker britiske utenriksministere under sin såkalte Mansion House speech til å fokusere bredt på ulike utenrikspolitiske spørsmål. Men i år er Kina det eneste temaet.
Cleverly fokuserer på at UK må være robuste, opprettholde sine verdier og reagere mot brudd på menneskerettighetene. Men Kina kan ikke isoleres, de har vokst seg for sterke både militært og økonomisk.
– No significant global problem — from climate change to pandemic prevention, from economic stability to nuclear proliferation — can be solved without China. To give up on China would be to give up on addressing humanity’s biggest problems.
Cleverly burde kanskje stille noen kritiske spørsmål, som f.eks: Hvorfor lot Vesten Kina vokse seg så sterke? Hvorfor outsourcet vi vår industri til et kommunistisk, ikke-demokratisk regime? Og hvor mye hjelp kan vi forvente av Kina i vår kamp mot vindmøllene, klimaendringer?
Det virker som om Cleverly ikke er villig til å erkjenne at den gamle kalde krigen er erstattet med en ny.
– It would be clear and easy — perhaps even satisfying — for me to declare a new Cold War and say that our goal is to isolate China. Clear, easy, satisfying — and wrong. Because it would be a betrayal of our national interest and a wilful misunderstanding of the modern world.
Da Trump var president erklærte han en slags handelskrig mot Kina, og vestlige regimemedier gikk i fistel. Men alle vet at Kina bedriver massiv industrispionasje. Alle vet at Kina har rene slavearbeidere i sine fabrikker. Og alle vet at Kina har globale ambisjoner, og både tålmodighet, styrke og vilje til å lykkes, mot et vestlig hegemoni som ikke kan påføre seg selv kollaps raskt nok.
Cleverly tror Beijing bryr seg om at vi reagerer på konsentrasjonsleirene, overvåkningen og undertrykkelsen ulike kinesiske folkegrupper utsettes for. Vestlig naivitet virker ubegrenset.
Det holder ikke med hardtalk når viljen og evnen til handling er ikke-eksisterende.
– Our revulsion is heartfelt and shared unanimously across our country and beyond. We are not going to let what is taking place in Xinjiang drop or be brushed aside.
– We do not expect our disagreements with China to be swiftly overcome, but we do expect China to observe the laws and obligations that it has freely accepted.
Avskyen er nok gjensidig: Kineserne avskyr vårt fokus på LGBTQ-galskap, klimahysteri og menneskerettigheter (aldri borgerrettigheter). Og selvsagt har Kina akseptert våre lover og forpliktelser, siden de bare kan ignorere dem etterpå, mens de bevitner den vestlige sivilisasjonen knuse seg selv.
Cleverly fokuserer på Hong Kong, som britene velvillig ga fra seg i 1997, på grunn av en gammel avtale fra 1898. Tror britene at Kina vil respektere gamle avtaler om 99 år?
Den britiske utenriksministeren tror FN kan bidra. FNs charter beskytter jo alle land mot invasjon! Man vet ikke om man skal le eller gråte.
Realismen ser dog ut til å synke inn enkelte steder. Australia oppgraderer sin militære kapasitet på grunn av utviklingen i Kina, og iverksetter sin største endring i forsvarsstrategi siden andre verdenskrig. De signaliserer et kraftig løft til nordlige baser, og satser på våpen med større rekkevidde for å om mulig virke avskrekkende mot kineserne.
De utvider sitt forsvarsområde som svar på det som oppfattes som en kinesisk trussel.
Samtidig ber Sør-Korea USA love at de vil gjengjelde et eventuelt kjernefysisk angrep fra Nord-Korea. Under Korea-krigen i 1950-53 (som fortsatt bare er i våpenhvile) var det kinesiske tropper som stanset amerikanernes fremrykning.
Kina vil neppe reagere særlig positivt på en atomkrig i nærområdet, uansett hvem som starter krigen.
Det store spørsmålet er uansett Taiwan, som til stadighet opplever kinesiske øvelser og provokasjoner, som brudd på luftrommet etc. Har USA virkelig vilje til å assistere Taiwan i en eventuell krisesituasjon? Har de våpen igjen, eller har de donert alt til Ukraina?
Nok en gang er franske bønder og arbeidere til inspirasjon. Kinesere har de siste årene kjøpt opp haugevis av franske vingårder, men møter en arbeidsflokk som ikke lar seg pille på nesa.
Da kinesiske eiere krevde at franske arbeidere skulle jobbe 12 timer om dagen, seks dager i uken, mer enn dobbelt så mye som en normal arbeidsuke på 35 timer, sa franske arbeidere nei og gikk til fysisk angrep på overvåkningssystemene kineserne innførte. Nå er flere kinesere i ferd med å selge seg ut av franske vinområder.
Et siste sitat fra Claverly:
– I urge China to be equally open about the doctrine and intent behind its military expansion, because transparency is surely in everyone’s interests and secrecy can only increase the risk of tragic miscalculation.
Vestlige myndigheter snakker om åpenhet mens de undertrykker ytringsfriheten til sine egne borgere, og innfører stadig strengere begrensninger på hva folket får lov til å vite noe om.
Kina invaderer vestlige toppuniversiteter, kjøper seg inn i toppidretten, og etablerer kinesiske politistasjoner i USA, mens de gliser helt til en bank hvor pengene har en reell verdi.
Så ser de Vesten sløse bort penger og militært utstyr i Ukraina. Uansett hvor mye man støtter våpenhjelp til Ukraina, så må man innse at dette svekker evnen til å reagere mot militære provokasjoner og press andre steder i verden. Det er ren matematikk: Vesten er ikke i stand til å produsere nok utstyr til et eneste land i konflikt. Ukraina er et relativt stort land, men sammenlignet med hele verden, eller bare Kina, så er Ukraina mikroskopisk.
Russerne gjør nå grovarbeidet for Kina, som trolig ikke behøver å utnytte sin militære styrke for å innta hegemoniet. De kan bare sitte stille og rolig og bevitne at den vestlige sivilisasjonen ødelegger seg selv.
Vesten ledes av en elite som under en selvpåført energikrise uten å nøle involverer seg i en proxy-krig mot Russland og med fri vilje lar Kina vokser seg stadig sterkere. Allikevel erklærer våre ledere at vår egentlige fiende er klimaendringer, fordi verden kanskje blir noen grader varmere om 80 år.
På tide å våkne opp?
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!