– Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke, er slagordet til Norsk Presseforbund og brukt i forbindelse med  Vær Varsom Plakaten. Ta bort ordet ″ikke″, og vi har norsk media. Vi bruker den venstrevridde pressens hykleri i Dominion-rettssaken for å illustrere hvorfor.

Det er vanskelig å vite om de hjernedøde redaktørene i The New York Times lider av en alvorlig mangel på selvbevissthet, eller om de har en overflod av chutzpah (på godt norsk: frekkhetens nådegave), skriver New York Post i en leder.

Den konservative avisen refererer til en Times forside og nyhetsanalyse om mandagens rettssak mellom Fox News og Dominion Voting Systems over påstander om nettverkets rapportering om valgsvindel er ærekrenkende:

– Vil det være en pris å betale for å tjene på spredningen av feilinformasjon? skriver NYT.

– Will there be a price to pay for profiting from the spread of misinformation?

Det er absurd, mener The Post, for ikke bare sprer avisen møkk og nonsens, men feilinformasjon har vært en stor kommersiell vinner for journalen.

– That’s beyond rich: Not only does the paper spread muck and bunk; misinformation has been a big commercial winner for the paper of record.

Lederen i New York Post kunne like godt vært rettet mot samtlige venstrevridde medier i USA som nå sitter på sine høye hester i la la land og er målløse over påstandene mot Fox News. Det er ren komedie å se klipp av journalister med vidåpne øyne i CNN, MSNBC og company som faktisk tror at de er respekterte og nøytrale nyhetskilder.

Hjernedøde er de nok ikke, for de vet hva de gjør. Men at de er frekkhetens nådegave er det ingen tvil om – og norske medier er ingen unntak. De har skrevet flittig om Dominion-saken med samme skadefryd som amerikansk venstrevridd presse – og tror som dem – at de er fair and balanced news.

«Når journalister og redaktører blir eiernes skjødehund», skrev Frank Rossavik i en kommentar i Aftenposten. Fox News’ kamp mot demokratiet er forhåpentlig et særtilfelle, håper Rossavik, og skriver blant annet at medier kan fortsatt mene noe, men kun på kommentarplass og ikke på vegne av partier og regjeringer:

– Den formelle makten skal holdes på avstand. Hverken partier eller mektige menn bør styre medienes innhold.

Rene mirakelet, skriver Jon i kommentarfeltet. – Aftenposten er plutselig nøytral og objektiv etter ca 1980.

Russia, Russia, Russia

New York Post skriver videre at helt fra starten etter Trumps nominasjon har Times vært blant de verste som sprer falske påstander om presidenten og Russland – inkludert den totalt oppdiktede Steele-dossier. NYTs journalist Paul Krugman var først ute i juli 2016 med spalten «Siberian Candidate». Avisen delte til og med skamløst en Pulitzer for dekning av ikke-eksisterende russisk innblanding i valget i 2016.

En Pulitzer de nektet å gi fra seg, selv om historien var for å bruke avisens egne ord om Fox: spredning av feilinformasjon.

Norske medier fulgte blindt New York Times og ble avisen skjødehunder, for å bruke Rossaviks fortelling. De var med andre ord under sterk kontroll av Times, og selvfølgelig under sterkere kontroll av sin egen, politikernes, og statens ideologi.

I hele fire lange år var vi vitne til en media heksejakt mot en amerikansk president uten sidestykke! Det var ikke bare Russland-saken, for alt som omhandlet Trump ble sensasjonelle overskrifter, konspirasjonsteorier, halvløgner og direkte falske historier.

Vi kan ikke huske å ha sett kritiske stemmer om det som ble rapportert og ingen av journalistene gikk egne veier for å faktasjekke eller grave i informasjonen de fremstilte til sine lesere. Bortsett fra – og selvfølgelig – the one and only Document.

Trump-dekningen er en skamplett i norske, amerikanske og verdens liberale nyheter, men det stopper ikke uredelige journalister fra å fortsette svertekampanjen mot Trump, hans supportere, og det konservative Amerika.

Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem  ikke!

Aftenposten hadde egen tidslinje for de som var forvirret av Russland-saken. Siden finnes ikke lengre, det gjør heller ikke dokumentaren om Trumps Watergate nevnt under, men et bilde sier tusen ord og forteller oss avisens slagside i saken.

Skjermdump Aftenposten.

NRKs tidslinje er fortsatt der, og den er massiv takket være utallige arbeidstimer og store kostnader.

Tusen takk til dere skattebetalere som gjorde dette mulig.

Statskanalen holder fast ved at det var russisk innblanding og det er ingen forsøk på å rette opp feilaktige opplysninger eller beklage snarest mulig som i Vær Varsom Plakaten 4.13.

USAs etterretning har påvist tett kontakt mellom 17 av Donald Trumps støttespillere og Russland under valgkampen i 2016. De fastslår at Russland forsøkte å hjelpe Trump med å vinne, men har ikke funnet bevis for noen sammensvergelse.

Skjermdump NRK.

Når vi tenker over det er det ytterst sjeldent at norske medier beklager feilaktige opplysninger.

Saken om Nick Sandmann kommer i tankene hvor samtlige norske medier ukritisk rapporterte USAs mediers uverifiserte påstander om 16-åringen. Noe som påførte den unge mannen stor skade.

Hvis det var en sak som omhandlet punkt 4.13 og fortjente store oppslag, så var det denne. Statskanalen skrev en liten notis i selve artikkelen. Den unge gutten var jo likevel skyldig da han hadde på seg MAGA-hatt og var på anti-abort demonstrasjon.

Et uforståelig hat mot en sittende president

I slutten av 2021 rapporterte Nettavisens Morten Ø. Karlsen fortsatt om at Trump ble urinert på av prostituerte i Moskva.

Skerjmdump Nettavisen.

Dette ubegripelige hatet mot en sittende president klarte Karlsen og hans kolleger i norske medier å overføre på sine lesere. De som satte sin lit i at pressen i Norge fulgte PFUs etiske normer og var nøytrale. I realiteten brøt de nesten hvert punkt under Trumps presidentskap og fortsetter under Bidens.

Nå er nemlig journalister og redaktører Joe Bidens og demokratenes skjødehunder. For å skjule togvraket som de kjempet så hardt for å få inn i Det hvite hus, må de daglig ty til lying by omission, samtidig som de skaper sensasjonelle overskrifter om Trump, som Nettavisen over. Et perfekt skalkeskjul for Biden, USAs mest inkompetente president, ever.

Det engelske uttrykket «lying by omission» betyr ikke bare å utelate en eller flere viktige fakta for å fremme en misforståelse, men er også unnlatelse av å korrigere misoppfatninger eller falske nyheter som i Sandmann-saken. Begge er gjort med overlegg og norske medier er verdensmestre – også om samfunnsproblemer som deres politikere og ideologi skaper.

USA kunne blitt et diktatur

Rossavik skriver videre at Dominion-saken handler om at en stor TV-kanal i et etablert demokrati aktivt prøvde å bidra til å endre landets styreform:

– Kongressen ble stormet i januar 2021, et par måneder etter det nevnte valget. Hvis det da hadde lykkes i å holde Trump ved makten, ville USA nå ha vært et diktatur.

Har Rossavik faktiske opplysninger om at USA ville bli et diktatur hvis Trump beholdt makten, eller er han clairvoyant?

Selv har Rossavik og Aftenposten vært med på en kampanje som aktivt prøvde å bidra til å endre landets styreform i et etablert demokrati. Medier, Big Tech og demokratenes kamp om å hindre at Trump fikk fire nye år i Det hvite hus.

Ord og bilder er mektige våpen og det viser en undersøkelse etter valget i 2020 da 17 % av Biden-velgere sa at de ikke ville ha stemt på ham hvis de hadde visst fakta nasjonale medier nektet å dekke om Biden. Av samme grunn var de samme velgerne uvitende om Trumps prestasjoner.

New York Post skriver videre at det er ikke bare endeløse historier om Russland, og nevner Hunter Bidens PC, en undertrykt historie som kan ha bidratt til å endre valget – som undersøkelsen viser.

Men liberale medier er også skyldig i annen spredning av feilinformasjon, skriver Post. Som under pandemien da avisene presset på i favør av skolenedleggelser og universell maskering, lenge etter at data antydet at de ikke var effektive.

Norske medier gjorde det samme. Vi husker vaksinepresset og den hjerteløse uthengingen av vaksinemotstandere. Pressen jobbet flittig på vegne av partier og regjeringen, akkurat som Rossavik beskylder Fox News journalister for å gjøre.

Et nådeløse korstog med forferdelige konsekvenser

I 2019 skrev Kimberley Strassel boken Resistance at All Costs: How Trump Haters are Breaking America, som handler om hvor langt media vil gå i sitt nådeløse korstog for å ødelegge presidenten.

Etter at Trump vant i 2016, kvittet de seg med sin en gang så edle oppdrag – jakten på sannheten – for å felle presidenten. I stedet for å formidle sannheten, forfulgte de et narrativ som har fått forferdelige konsekvenser. Strassel mente at denne mediekrigen er ekstraordinær, utilslørt og stadig mer skadelig for landet.

– This media war is extraordinary, overt, and increasingly damaging to the country … This abandonment has had terrible consequences for industry and for the country.

Det var i 2019, og Stassels ord er enda mer aktuell i dag. Selv om vi er enige om at pressen var til tider uredelig før, satte det nådeløse korstoget mot Trump en helt ny standard for nyhetsdekning.

Jakten på et narrativ i stedet for virkeligheten fortsetter og er forsterket – i nesten all rapportering om det som skjer i samfunnet.

Rossavik håper at Fox News’ kamp mot demokratiet er forhåpentlig et særtilfelle, mens New York Times lurer på hva prisen er å betale for spredningen av feilinformasjon.

De lider tydelig av en alvorlig mangel på selvbevissthet og en overflod av chutzpah.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.\

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!