I 2010 anerkjente Sveriges riksdag det osmanske rikets folkemord på armenere og andre kristne minoriteter som fant sted mellom 1915 og 1923. Siden den gang har det vært holdt en minnestund hvert år i Riksdagen, arrangert av nasjonalforsamlingens svensk-armenske vennskapsgruppe.
Årets minnestund er planlagt til 26. april, men nå prøver Utrikesdepartementet (UD) å stoppe seremonien fordi man ikke vil provosere Tyrkia og risikere at Sveriges NATO-medlemskap blir ytterligere forsinket.
Tyrkia, etterfølgeren til det osmanske riket, har nektet å anerkjenne folkemordet og den tyrkiske ambassaden i Sverige protesterte da riksdagen gjorde sitt vedtak i 2010.
Tyrkia ønsket heller ikke å godkjenne Sveriges NATO-søknad, og av frykt for at søknadsprosessen vil bli ytterligere forsinket, tok det svenske UD kontakt med regjeringspartiene forrige uke for å anbefale at årets minnestund avlyses.
– Vi planerade minnesstunden som vi alltid gör. Signalen vi har fått är att det svenska utrikesdepartementet anser att minnesstunden riskerar att provocera Turkiet, sier Armenias ambassadør Alexander Arzoumanian, som er invitert til å tale under markeringen, til Göteborgs-Posten.
Sverigedemokraternas (SD) Björn Söder leder den svensk-armenske vennskapsgruppen i riksdagen. Han bekrefter at partiene har oppfordret sine parlamentarikere til ikke å gjennomføre den planlagte minnemarkeringen.
Når Göteborgs-Posten intervjuer utenriksminister Tobias Billström (M) om avgjørelsen, ønsker ikke Billström engang å kalle folkemordet på armenere et folkemord.
– Det råder ingen tvekan om att det begicks fruktansvärda övergrepp mot den armeniska folkgruppen och andra minoriteter i det sönderfallande Osmanska riket. Men enbart ett fåtal länders regeringar har offentligt tagit ställning i frågan och erkänner folkmord och Sverige är inte ett av dem, sier Billström.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
