Etter å ha presset den sørkoreanske oljegiganten SK E&S til å trekke tilbake påstander om at de ville produsere karbonfri gass, ønsker den tidligere advokaten for fossilt brensel og nå klimaforkjemper, Jihyeon Ha, tiltak mot grønnvasking i Asia-Stillehavsregionen.
Sør-Korea ble i januar den første nasjonen i Øst-Asia til å utarbeide en lov for å bøtelegge selskaper for falske eller overdrevne «grønne påstander».
Dette kom i etterkant av en banebrytende rettssak i 2021 av advokatgruppen Solutions for Our Climate – der Ha er leder for juridisk virksomhet – som anklaget SK E&S for grønnvasking etter at oljeselskapet sa at det ville produsere CO2-fri flytende naturgass.
I mars 2022 advarte Sør-Koreas miljødepartement SK E&S om at de måtte basere påstandene sine på fakta, og selskapet endret til slutt ordlyden på nettstedet sitt for å si at Barossa-gass-prosjektet utenfor Australias nordkyst var «lavkarbon».
– Massive gassprosjekter vil ha alvorlige, irreversible konsekvenser for klimaet, i motsetning til deres «CO2-frie» påstander, sa 35 år gamle Ha i et intervju.
– Grønne fossile brensler er en myte og en selvmotsigelse, la Ha til, som selv tidligere var juridisk rådgiver for S-Oil, et stort raffineri.
Sør-Koreas utkast til grønnvaskingslov – som inkluderer bøter på opptil 2 300 amerikanske dollar – forventes å bli vedtatt i første halvdel av 2023, sa en talsmann for miljødepartementet.
Ha sa at selv om bøtene er små, signaliserte lovforslaget et stort skifte i tilnærming fra regjeringen, med reguleringer som tidligere bare har håndtert grønnvasking ved å gi «administrativ veiledning» til oljeraffinerier og stålgiganter.
– På samme måte som regulering av tobakksreklame stoppet villedningen av forbrukere, vil samme type regulering med riktige sanksjoner forhindre grønnvasking, sa hun til nyhetsbyrået Reuters.
– For å oppnå netto null innen 2050 kan ikke denne forretningspraksisen forbli den samme som i dag, la hun til.
JP Morgan-sjef vil at privat eiendom skal konfiskeres for å redde klima
Globalt er grønnvasking i søkelyset, og FN-eksperter advarte på fjorårets klimatoppmøte COP27 om utbredelsen av grønnvasking, og nye standarder for miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) er for tiden til vurdering i et internasjonalt organ.
I Asia-Stillehavsregionen, der forskning viser økende ESG-investeringer og offentlig interesse for miljøvennlige produkter, har en australsk tilsynsmyndighet innledet sin første grønnvaskingssak mot et pensjonsfond, mens Hongkong og Singapore kjemper om å bli regionens grønne finanssentre med strengere ESG-regler.
– Innsatsen for å bekjempe grønnvasking skjer ikke bare i USA og Europa. Noen asiatiske land kan faktisk bevege seg raskere på dette området enn USA, sier Kathlyn Collins, visepresident og leder for ESG i investeringsselskapet Matthews Asia.
Ifølge tenketanken World Resources Institute (WRI) har mer enn 90 land, som representerer anslagsvis 80 prosent av de globale utslippene, forpliktet seg til å nå netto nullutslipp.
Til tross for økende global fremdrift for å dempe grønnvasking, sier finansanalytikere og «grønne analytikere» at det faktum at det finnes flere ESG- og bærekraftstandarder, betyr at det er vanskelig å definere problemet, for ikke å snakke om å finne konsensus om det.
EU og USA har utarbeidet egne regler for offentliggjøring av informasjon, og i februar kunngjorde «Group of 20 International Sustainability Standards Board» at de ville støtte to sett med regler – ett om klima og ett om bærekraft – for å danne en «global grunnlinje» fra og med 2024.
Regjeringer vil til syvende og sist avgjøre om standardene skal gjøres obligatoriske, men ESG-analytikere sa at dette kan tvinge selskaper til å sette klima i sentrum for virksomheten sin, og signalisere at grønnvasking ikke vil gå ubemerket av gårde.
– Selskaper kan ikke gå ut og si at produktet mitt er bærekraftig, fullt resirkulerbart og klimavennlig. Merket de setter på det, må kontrolleres nøye, sier Inna Amesheva, direktør for ESG-reguleringsforskning i bærekraftdatafirmaet ESG Book.
Dette gjelder også banker og kapitalforvaltere, la hun til.
– Hvis jeg markedsfører et klimafond eller en klima-ETF (børshandlet fond), må jeg kunne rettferdiggjøre dette, sa hun videre.
I en egen sak sa den australske konkurranse- og forbrukerkommisjonen i mars at en nettbasert gjennomgang av 247 selskaper over mulig grønnvasking fant at mer enn halvparten hadde kommet med «bekymringsfulle påstander» om deres miljøinformasjon.
I en uttalelse sa tilsynet at selskapene var forpliktet til å underbygge alle grønne eller bærekraftige påstander med bevis, inkludert pålitelige vitenskapelige rapporter, transparent informasjon om forsyningskjeden og anerkjent tredjepartssertifisering.
Asias globale markedsandel for ESG-fond doblet seg til 4 prosent mellom 2020 og 2022, sa analytikere i Barclays i januar.
G7-landene enige om å satse på havvind, men ikke om dato for utfasing av kull
Og ESG-eksperter sier at flere regjeringer i Asia-Stillehavsregionen – verdens raskest voksende region og største forbruker av fossilt brensel – fra Hong Kong til India innfører eller arbeider med regler for bærekraft, åpenhet og grønnvasking.
I Asia-Stillehavsregionen er 57 prosent av investorene bekymret for politisk press eller søksmål hvis de ikke gjør noe med klimaendringene og andre ESG-spørsmål, mot 63 prosent i Europa og 40 prosent i Nord-Amerika, ifølge en rapport fra fondsforvalteren Robeco i forrige måned.
– Finanssentrene Hong Kong og Singapore har gjort noen ESG-opplysninger obligatoriske for selskaper som er notert på børsene deres, noe som har satt i gang mer proaktive tiltak, sier Pat-Nie Woo, partner og leder for ESG-praksis i Hong Kong hos KPMG China.
– Det begynte med en ren etterlevelsestankegang. Nå strever mange selskaper for å få bedre ESG-rangeringer etter hvert som markedet legger merke til det, sa han.
Ni asiatiske land har også utarbeidet taksonomier for bærekraftig finans, i tillegg til en regional taksonomi for Sørøst-Asia, som gir veiledning om hva som er grønt og bærekraftig, ifølge ESG Book.
«Eksperter» hevder denguefeber kommer til Europa på grunn av klimaendringer
Amesheva sa at regionen også har begynt å regulere byråene som gir ESG-rangeringer, og refererte til situasjonen tidligere som «det ville vesten» med ulike metoder som ble brukt – noe som ofte resulterte i at samme firma fikk forskjellige ESG-poengsummer.
Selv om ESG-analytikere bemerker at straffer for grønnvasking fortsatt er sjeldne regionalt, bør slik håndheving øke etter hvert som flere offentliggjørings- og reguleringskrav innføres, ifølge en fersk rapport fra det globale advokatfirmaet Clifford Chance.
– Det har vært stor aktivitet i Australia ettersom tilsynsmyndighetene er innstilt på å iverksette tiltak der selskaper ikke presenterer sine grønne referanser på en korrekt måte, sa Naomi Griffin, partner i Clifford Chance, i et intervju.
– Asia er fortsatt i begynnelsen av denne syklusen, men interessen er på vei, la hun til.
Flere andre ESG-eksperter, deriblant Woo fra KPMG China og Anne Copeland, administrerende direktør i bærekraftsfirmaet Copeland & Partners, var enige om at Asia-Stillehavsregionen snart vil øke innsatsen mot grønnvasking.
– Det er bare et spørsmål om tid før konsekvensene av å ikke være sannferdig med bærekraftsrelaterte påstander får omdømmemessige, forretningsmessige og juridiske konsekvenser, sa Copeland.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!