Utvalget som skal kontrollere politiets metodebruk, ikke minst de skjulte metodene, som rom- og samtaleavlytting, har i realiteten ingen kontroll. De må derfor basere seg på hva politiet forteller dem, går det frem i et brev fra kontrollutvalget som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

– Vi har ikke mulighet til å foreta en reell kontroll. Det vi kan forholde oss til, er det politiet opplyser oss om, sier Asbjørn Strandbakken, leder av kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

– Dere skal kontrollere politiet, men kan kun kontrollere det de selv legger frem?

– Vi kan se på alle dokumenter de legger frem i begjæringer og så videre. Da kan vi korrigere og gi innspill. Men det er mer en dokument- og legalitetskontroll, sier Strandbakken.

– Hva er konsekvensen av at dere ikke har denne muligheten?

– Det er lite tilfredsstillende å ikke kunne foreta en reell etterprøving av det som blir opplyst til utvalget. Dette er bare mulig dersom vi gis mulighet til å foreta undersøkelser i politiets datasystemer. Det er derfor vi ønsker en reell etterprøvingsmyndighet. (Dagens Næringsliv)

Tause Emilie

17. februar sendte utvalget et brev om dette til Justisdepartementet.

I brevet beskrives tilsynsvirksomheten med politiet som tillitsbasert:

«KK-utvalget foretar i hovedsak etterkontroll av politiets metodebruk, og gjennomgangen er i dag begrenset til dokumentgjennomgang og tilsyn med politidistriktene. Utvalget har ikke kontrollverktøy for å kontrollere den informasjonen det får oversendt og blir presentert. Det betyr at utvalgets tilsynsvirksomhet i stor grad er tillitsbasert, med begrenset mulighet for å etterprøve de opplysninger utvalget mottar». (Dagens Næringsliv)

Brevet er så langt ikke besvart, og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil ikke stille til intervju om saken. I stedet sendes en av departementets kommunikasjonsrådgivere på banen:

– Justis- og beredskapsdepartementet tar utvalgtes bekymring knyttet til regelverket og kontrollsystemet på største alvor. Vi er opptatt av at utvalget skal ha tilgjengelig de virkemidler og ressurser som er nødvendige for å kunne oppfylle sitt lovpålagte ansvar. Vi må nå bruke noe tid på å vurdere hvordan vi skal følge opp denne saken videre, skriver kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i en e-post til DN.

Det bringes flere utdrag fra kontrollutvalgets brev. Utdragene utdyper inntrykket av et kontrollutvalg uten kontroll:

I brevet viser kontrollutvalget til at teknologien har utviklet seg siden utvalget ble opprettet i 1985. Kontrollutvalget skal drive en uavhengig kontroll av politiets dataavlesing, telefonavlytting og romavlytting, men har ikke hjemler til å kontrollere skjult kameraovervåkning, hemmelig ransaking og det politiet omtaler som «skjult teknisk sporing».

Resultatet er at politiet ikke blir sett i kortene på flere områder – en problemstilling kontrollutvalget har forsøkt å ta opp flere ganger.

«Ved oppnevnelsen i 2017 varslet Justis- og beredskapsdepartementet at det ville bli foretatt en evaluering av utvalget i løpet av noen år. Vi er nå i 2023, og dette er fortsatt ikke blitt gjennomført», heter det i brevet til departementet.

Kontrollutvalget etterlyser også midler til å drive kontroll av dataavlesing, noe det fikk hjemler til å følge med på fra 2017.

– Har dere sagt fra om disse problemene mange ganger, Strandbakken?

– Vi viser i brevet til noen anledninger vi har tatt det opp.

– Er dere frustrert over manglende svar?

– Vi gjør den jobben staten har bedt oss om å gjøre. Hvis de vil ha kontroll på et visst nivå, så får de det. Hvis de vil ha kontroll på et høyere nivå, må de gjøre noe.

– Nivået burde og kunne vært høyere?

– Vi burde hatt mulighet til å gå etter i registeret for å se at ting faktisk blir slettet og fjernet.

Pålegg uten effekt

Artikkelen bringer også et eksempel på at kontrollutvalgets pålegg ikke blir etterfulgt av politiet:

Høsten 2019 sendte kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll et brev til politimesteren i Agder. Utvalget, som har i oppgave å ettergå politiets skjulte tvangsmidler, ba Agder-politiet om å slette et telefonopptak mellom en siktet i en narkotikasak og hans samboer.

Nesten tre år senere slår Spesialenheten for politisaker fast at kritikken fra kontrollutvalget ikke ble fulgt opp:

«Saken gjaldt politiets etterforskning av en narkotikasak hvor en samtale mellom siktede og hans samboer ble benyttet som grunnlag i fengslingssak mot siktede i februar 2017. Kopi av samtalen ble dessuten oversendt svenske myndigheter til bruk i deres straffesaker. Selv om det senere ikke ble opprettet egen straffesak mot samboeren, ble samtalen likevel ikke slettet før 23. mars 2021», heter det i oppsummeringen fra Politiets spesialenhet.

Saken endte med et forelegg på 50.000 kroner til politidistriktet. Nå trekkes den frem som et eksempel på hvor dårlig det står til med kontrollen av politiets skjulte metoder.

Slår alarm om kontrollen med politiets skjulte metoder (Dagens Næringsliv – betalingsmur)

Les også:

Et flertall på Stortinget vil la «Storebror» overvåke oss

Kjøp bøker fra Document!