Hubert van Eyck (ca. 1390–1426), «De tre Mariaer ved graven» (Salome omtales også som Maria Salome i middelalder­tekster). Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam.

¹ Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. ² Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. ³ De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» ⁴ Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. ⁵ Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. ⁶ Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! ⁷ Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» ⁸ Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.

Markus 16, 1–8

Det er fullbrakt. Jesu seier over døden er starten på en ny tidsregning. Forhenget inn til det aller helligste revnet i to. Fra øverst til nederst, og vi fikk alle tilgang til det aller helligste. Jesu død og oppstandelse gjør det mulig for oss å bli Guds barn, og dermed en del av hans rike her og nå.

Vi lever i en tid hvor det er lettere å si ja til fremmede religioner, enn til ham som ga sitt liv for oss. Jesus Kristus, Guds sønn fra evighet til evighet, synes å provosere stadig flere, andre forholder seg likegyldig, som om påskens budskap ikke angår dem.

Noen avviser Jesus Kristus fordi han viser oss vår utilstrekkelighet. De misliker at Gud ikke tåler vår syndige natur, våre unaturlige lyster, vår urenhet og skam. De liker ikke tanken på at mennesket må bøye seg. De vil helst klare seg alene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt mennesker si at «de gjør så godt de kan, og at hvis Gud ikke kan nøye seg med deg, kan det være det samme».

Men det er grunn til å spørre om de egentlig har tenkt over hva de sier. Jeg kjenner ingen som hele livet har gjort så godt som de kunne, og tanken på en evighet med vår syndige natur er ikke nødvendigvis av det hyggelige slaget, selv for den som hevder at han virkelig har gjort så godt som han kunne. Jeg tror også de glemmer at en slik forståelse av Gud innebærer at Gud selv må tåle synd.

Det moderne mennesket liker ikke tanken på å være dømt til å mislykkes. Vi trenger ikke Gud. I vår velstand og en tidsånd gjennomsyret av individualisme liker vi ikke å bli fortalt at det finnes en sannhet over oss som vi må forholde oss til. I en politisk kontekst er det oppskriften på diktaturet.

Vi stiller stadig spørsmål ved hvorfor dagens ledelse synes så opptatt av å rive ned det bestående, hvorfor de ikke liker orden. Jeg tror svaret ligger i deres nye religiøse forestillinger. Gud er en ordens Gud, og dagens politikk bærer tydelig preg av et opprør mot kristen orden og forståelsen av det individuelle ansvar. Jesu budskap på skjærtorsdag faller ikke i god jord hos dagens elite. De vil aldri finne på å vaske velgernes føtter.

For dem er det motsatte en selvfølge. Deres ambisjoner går lenger enn å tjene folket, det er vi som skal vaske deres føtter. At de skal bøye seg for en Gud som er sannhet, og i tillegg bli fortalt at de ikke skal søke makt for maktens egen skyld, men elske og tjene sitt folk i ydmykhet, blir rett og slett for mye. Vår politiske ledelse vil styre etter sine egne ideer.

Vi bør derfor ikke bli forundret over at de synes å like andre religioner bedre enn kjærlighetens Gud. Det er nemlig bare hos Gud vi finner moralske absolutter, og som sier at han skal være deres ideal.

Skal man bygge en kultur som holder, som bevarer menneskeverdet og fremelsker sannheten, er det ingen andre steder å gå enn til ham som sa at han er veien, sannheten og livet. Som skapte mennesket i sitt bilde, og ble menneske for redde oss til et evig liv sammen med ham.

Det er et budskap som er radikalt og konservativt på en og samme tid. Radikalt fordi det revolusjonerer vår måte å tenke på, både om mennesket og Gud, konservativt fordi det er gitt oss fra evighet til evighet, av en Gud som elsker oss høyere enn det er mulig å forstå.

God påske!