Ris – Asias viktigste næringsmiddel – er ansvarlig for rundt 10 prosent av de globale utslippene av metan, hevder forskere.

Høye nivåer av metan, som vanligvis forbindes med kyr som raper eller fiser, genereres også av bakterier som vokser i oversvømte rismarker og trives hvis halmrester råtner på åkrene etter innhøsting.

Kombiner det med når rismarkene i Vietnams Mekong-delta blir satt i brann for å gjøre plass til neste avling, og forskerne sier at luften «fylles med kraftige drivhusgasser».

Budskapet fra forskerne er derfor at risproduksjon ikke kan ignoreres i kampen for å redusere klimagassutslippene.

Derfor er det nå igangsatt tiltak.

I Mekong-deltaet lar ikke Canh, en nå 39 år gammel risbonde, halmen ligge og råtne på rismarkene, og han brenner den heller ikke, slik foreldrene hans gjorde før ham.

Han sluttet seg til et initiativ som fjerner halm fra åkrene og gjør det om til sopp og organisk gjødsel, og det gir sågar en liten ekstra inntekt.

– Hvis vi kan samle halmen og tjene penger, vil vi alle tjene på det, sier han til AFP, mens han drar fingrene gjennom en stor, myk haug med halm, kumøkk og risskall som snart vil bli næringsrik mat for avlingene i Mekong.

Krympende utslipp
Programmet, so er organisert av International Rice Research Institute (IRRI), er ett av en håndfull initiativer i Vietnam og regionen rundt, som prøver å redusere metanutslippene fra risproduksjon.

Mange av initiativene er ikke nye, men har fått oppmerksomhet etter at rundt 100 land undertegnet Global Methane Pledge i 2021, der de ble enige om å redusere utslippene med 30 prosent fra 2020-nivåene innen 2030.

Tidligere Høyre-statsråd krever at Norge skal betale mer til land som «rammes hardest av klimaendringene»

Flere av verdens største risprodusenter, inkludert Indonesia, Bangladesh og Vietnam, er med, men de to største, Kina og India, ville ikke undertegne.

I Vietnam, når innhøstingssesongen nærmer seg slutten, ser man bønder skyve vogner overfylte med halmballer som senere skal bløtlegges og legges ut for å dyrke halmsopp.

Når soppen er klar, blir den solgt før bøndene tar tilbake halmen og fører den inn i en komposteringsmaskin. To måneder senere er den klar og kan selges for rundt 15 cent per kilo.

– Tidligere gjorde noen få bønder dette manuelt, men det krevde for mye arbeidskraft og kostnadene var høye. Nå har vi halvert kostnadene, og vi vil utvide for å møte markedskrav, sier Le Dinh Du, en risbonde som også leder det lokale distriktets avdeling for plantevern.

– Risen legger ut på en fin reise. Vi kaster ikke bort noe, sier han.

Metanproduserende bakterier
Vietnams miljødepartement sier at ris sto for nesten halvparten av metanutslippene i 2019.

Ifølge CGIAR, et internasjonalt senter for landbruksforskning, har klimavennlig halmforvaltning blitt introdusert og spredt ut til bønder og lokale landbruksmyndigheter over hele landet.

Hvor mange som praktiserer det de har lært, er uklart. I 2022 sa Verdensbanken at mer enn 80 prosent av rishalmen i Mekong-deltaet fortsatt brennes på åkrene etter innhøsting.

Fattige risbønder i Vietnam får nå skylden for global oppvarming. Foto: AP /Chitose Suzuki

Behovet for å finne løsninger haster, mener de.

– I motsetning til andre avlinger har rismarker et lag med stillestående vann, så det er ingen utveksling av luft mellom jorda og atmosfæren, forklarte Dr. Bjørn Ole Sander, seniorforsker ved IRRI i Hanoi.

Disse forholdene betyr at andre bakterier er aktive i ris enn i hvete- eller maisåkre.

– Og disse bakteriene spiser organisk materiale og produserer metan, sier Sander.

I tillegg til halmhåndtering sier IRRI at en annen ordning kalt Alternate Wetting and Drying (AWD), som innebærer å bryte opp stillestående ved å fylle på oksygen og redusere metanproduserende bakterier, også kan bidra til å redusere utslippene.

CGIAR sier at denne metoden, som praktiseres på mer enn 200 000 hektar risdyrking i An Giang-provinsen i Mekong-deltaet, har utgjort en betydelig forskjell.

Mekong-bøndene som har tatt spranget, hevder de er stolte av å bidra til et mer «bærekraftig jordbruk» samtidig som de får mest mulig ut av avlingene sine.

– Vi levde harde liv, men etter at vi fant ut hvordan vi kunne utnytte halmen, har ting blitt lettere, hevder Canh.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!