LO-leder Peggy Hessen Følsvik i Folkets hus i Oslo fredag. Foto: Cornelius Poppe / NTB
LO beskriver årets kommende lønnsoppgjør som svært krevende. Mandag leverer de sine krav til NHO, og frykter brudd i forhandlingene nesten før de er begynt.
Det er ikke de helt store forventninger til et raskt og smertefritt lønnsoppgjør som preger LO ved inngangen til vårens forhandlingsrunde med arbeidsgiversiden.
I år er det tid for et såkalt mellomoppgjør, det betyr at man kun forhandler om lønn.
NTB-Marius Helge Larsen melder om saken.
I utgangspunktet ser avstanden mellom partene ut til å være så stor at det spås et snarlig brudd i forhandlingene. (Les mer om arbeidsgiversidens syn i sak under).
– Vi prøver jo alltid å komme i mål i forhandlinger og har intensjoner om det. Men det er større sannsynlighet for brudd i et mellomoppgjør i år enn det har vært tidligere, sier LOs forhandlingssjef Tone Faugli til NTB.
Mandag leverer LO sine lønnskrav til NHO. Det er ennå ikke kjent nøyaktig hva de vil be om, men LO vil stille krav om økt kjøpekraft. Altså at lønnen øker mer enn prisene.
Siden årets prisvekst er beregnet til relativt høye 4,9 prosent, kan det bety et solid lønnskrav.
De færreste tror arbeidsgiversiden er villig til å innfri krav på over 5 prosent lønnsøkning, ikke minst med tanke på den pressede situasjonen mange bedrifter befinner seg i. Også næringslivet har merket de økende energiprisene og den generelle prisstigningen, og evnen til å innfri høye lønnskrav synes ikke å være spesielt stor i år.
LO medgir at kravene er høye:
– Sånn som den økonomiske situasjonen har vært, så er det jo ganske høye forventninger, sier Faugli.
Forhandlinger frem til torsdag
Den neste uken blir sentral. Da møtes LO og NHO for å forhandle om det som blir rammen i frontfaget, altså industrien. Denne danner grunnlaget for hele resten av lønnsoppgjøret i Norge.
– Vårt mål i år er økt kjøpekraft. Og så skal vi ha spesielt fokus på lavtlønn og likelønn. Det er marsjordren inn i forhandlingene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Forhandlingene starter mandag, og fristen går ut torsdag. Dersom partene blir enige, går avtalen videre til LOs representantskap, som så skal godkjenne den.
Blir det brudd, går saken til mekling hos riksmekleren. Og blir det brudd der også, kan det bli storstreik.
Mange vil mene at det siste Norge og næringslivet trenger nå, er en turbulent vår med store streiker og produksjonsstans.
Lønnsfest hos direktører har skapt uro
LO-lederen liker ikke utviklingen som har vært de siste årene, med stadig høyere lederlønninger.
Ved å føre en svært raus og godt synlig lederlønnspolitikk, har næringslivet selv «bedt om» å møtes med høye lønnskrav fra arbeidstakerorganisasjonene.
«Fasiten» for i fjor viser at vanlige arbeidstakere økte lønnen med 4,4 prosent i 2022, mens prisveksten endte på 5,8 prosent.
Topplederne økte derimot lønnen enda mer.
* Administrerende direktører i privat sektor: 6,9 prosent
* Administrerende direktører i industrien: 9,6 prosent.
* Administrerende direktører i oljebransjen: 21,3 prosent
– Dette har våre forhandlere selvfølgelig med seg inn i forhandlingene, sier Følsvik, hvilket de fleste oppfatter som temmelig forutsigbart for arbeidsgiversiden.
Følsvik: – Ekstremt provoserende
De siste ukene har mediene skrevet mye om nettopp svært høye lederlønninger i det private næringslivet.
Også i Equinor, som kontrolleres av staten, fikk konsernsjef Anders Opedal en lønnsvekst på 19,6 millioner kroner i fjor.
– Folk er rimelig provoserte over det vi har sett. I en tid da de aller fleste rett og slett måtte stramme inn på livreimen fordi kjøpekraften har sunket, så har man ledere som bevilger seg mange ganger en vanlig årslønn. Det er ekstremt provoserende, og det er klart at det vil påvirke disse forhandlingene, sier Følsvik.
Les også:
Påskelesning! Bestill fra Document:
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
