Krisen i Credit Suisse truet en økonomisk modell og en nasjonal identitet bygget på å ivareta verdens rikdom. Bankene i Sveits har en nasjonal verdi. Derfor grep myndighetene inn.
Styrelederen av UBS, den største banken i Sveits, fikk en telefon forrige uke, skriver Wall Street Journal.
Tre representanter fra myndighetene ga UBS et ultimatum forkledd som et forslag, om at UBS skulle kjøpe opp Credit Suisse.
For any country, it would be a financial emergency. For Switzerland, the stakes verged on existential. Its economic model and national identity, cultivated over centuries, were built on safeguarding the world’s wealth. It wasn’t just about a bank. Switzerland itself needed rescuing.
Den 167 år gamle institusjonen Credit Suisse unngikk konkurs. Banken har hatt flere dårlige år, og leverte et underskudd på over 80 milliarder kroner i 2022. Når Silicon Valley Bank (SVB) kollapset, så raste kursen til Credit Suisse. Myndighetene måtte gripe inn.
De tre myndighetspersonene som kontaktet UBS var finansminister Karin Keller-Sutter, central bank head Thomas Jordan, og finansregulator Marlene Amstad. De presenterte to muligheter men kun én løsning.
Det ser altså ut til at de presset UBS til å ta over ansvaret, siden UBS skyldte myndighetene dette. UBS fulgte lydig opp, og kjøpte Credit Suisse for 3,2 milliarder euro.
– Credit Suisse is not only a Swiss company. It is part of the Swiss identity.
Dette sa Thierry Burkart, som leder det høyreorienterte partiet FDP. Liberalerne. Han mente en så stor bankkollaps ville ødelegge Sveits sitt gode navn og rykte.
Det er fortsatt usikkert om krisen er avverget. SVBs kollaps har skapt en mistro til store deler av verdens finansinstitusjoner, og når tilliten synker, så faller aksjekursene Enorme mengder av milliarder forsvinner, på papiret. Også UBS er marinert i ESG-filosofien, ifølge hjemmesiden.
Sveits har klart å holde seg nøytrale siden 1815, og meldte seg inn i FN så sent som 2002. Deres banksystem er fem ganger så stort som deres BNP, og en av de største i verden. UBS blir etter oppkjøpet alene to ganger så stor som den sveitsiske økonomien.
Krigen i Ukraina har fått Sveits til å endre et prinsipp de har fulgt over 200 år, etter at press fra Biden-regimet og EU-land førte til at de gikk med på sanksjoner mot Putin og hans allierte. Men de nekter å sende våpen, noe som flere EU-land misliker.
The U.S. ambassador last week said Switzerland was facing its most serious crisis since World War II. Foreign investors burned by Credit Suisse’s demise are rethinking their willingness to invest.
Det har vært flere skandaler knyttet til Credit Suisse, blant annet at mye av rikdommen stammer fra gull fra nazistene. I 2014 måtte de akseptere en avtale med U.S. Justice Department, og betale 2,6 milliarder dollar i erstatning etter å ha bistått amerikanere i skattesvindel.
Flere i UBS har tidligere jobbet for Credit Suisse, blant annet styreleder Axel Lehmann og adm. dir. Ulrich Körner. De lover nå å reparere sin tidligere arbeidsplass, og beskriver dette som en form for nasjonal tjeneste.
UBS har selv vært i krise før, og måtte reddes av myndighetene etter finanskrisen i 2008. Nå var det payback time. WSJ skriver også at Sveits skal ha opplevd press fra sine arabiske investorer, blant annet Saudi National Bank.
Gigantfondet BlackRock skal ha vist interesse, men sveitserne ville ikke selge ut landets nest største bank til internasjonale hedgefond. Konklusjonen ble derfor enkel: UBS er den eneste løsningen.
Den sveitsiske presidenten Alain Berset beskrev oppkjøpet som svært viktig for stabiliteten til den internasjonale finanssektoren.
– En ukontrollert kollaps av Credit Suisse ville ført til uoverskuelige konsekvenser for landet og det internasjonale finanssystemet, sa presidenten på den hasteinnkalte pressekonferansen.
– Alle andre løsninger ville virkelig ha trigget en finanskrise, sa finansminister Keller-Sutter.
Da hun annonserte avtalen på søndag, sa Keller-Sutter at det at UBS kjøper opp Credit Suisse var i Sveist’ beste interesse. Finansministeren har konto i både UBS og Credit Suisse. Bankoppkjøpet følges opp med en garanti fra den sveitsiske staten på omtrent 105 milliarder kroner.
I dag økte sentralbanken i Sveits styringsrenten 0,5 prosentpoeng. Federal Reserve, Bank of England og Norges Bank løftet samme dag renta med 0,25 prosentpoeng.
Les også: