To tenåringsgutter på 17 og 19 år er arrestert for medvirkning til drap, etter at en mann i 50-årene ble skutt og drept i en villa i Tullinge i forrige uke. Men guttenes identitet er fortsatt ukjent, fordi Södertörn tingrett har besluttet å holde navnene konfidensielle.
– Huvudregeln är att det är att en persons identitet blir offentlig när man har en häktningsförhandling, säger Christoffer Dénery, førsterådmann ved Södertörn tingrett og rettens leder ved høringen til SVT Nyheter.
– Det ska mycket till för att man ändå ska välja att använda sekretess. Det behöver finnas andra intressen i sammanhanget som väger tyngre än att den häktades identitet ska bli offentlig.
I dette tilfellet er det frykten for multikulturalismens seneste bidrag til det svenske samfunnet som veier tyngre enn å offentliggjøre identiteten, nemlig frykten for såkalt blodhevn.
Blodhevn, eller vendetta, er en type rettspleie som ikke involverer domstoler, men pårørende til en drept person som dreper gjerningsmannen eller en av deres slektninger. Blodhevn har eksistert i mange kulturer gjennom historien, og forekommer fortsatt i ulike deler av verden, i land med sterk klanmentalitet og svak tillit til samfunnet – og nå også i Sverige.
Frykten for blodhevn ser ut til å være velbegrunnet. Mannen tenåringene er mistenkt for å ha drept, var faren til en 25 år gammel mann som på sin side var mistenkt for å ha skutt mot slektninger av den såkalte Kurdiske reven, Rawa Majid. Samtidig rapporterer svenske medier at pårørende til gjengkriminelle nå har begynt å flykte fra Sverige, i frykt for å bli utpekt som ofre for å sone familiemedlemmers forbrytelser.
Blodhevn har med andre ord blitt en del av det flerkulturelle svenske samfunnet, noe som er ille nok i seg selv. Men det faktum at en svensk domstol tilpasser seg blodhevn ved bevisst å avvike fra sine vanlige rutiner, er enda verre. I arrestprotokollen fra Södertörn tingrett heter det at «… det kan antas att sekretess B eller någon närstående till denne kan utsättas för fara, våld eller annat allvarligt men om uppgiften röjes». Det svenske rettssystemet handler derfor kraftfullt for å beskytte gjengkriminelle og deres pårørende – samtidig som de nekter vitner og ofre samme beskyttelse.
Innbyggeren som innkalles for å vitne mot gjengkriminelle, må stå frem med navnet sitt, og dermed gjøre seg selv og sine familiemedlemmer til potensielle mål for hevn. Regjeringen bestemte i desember 2022 å oppnevne en etterforsker for å undersøke muligheten for anonyme vitner i svenske domstoler. Målet ble sagt å være «å snu trenden med økende gjengvold, bryte taushetskulturen og styrke og effektivisere rettsprosessen». Men oppdraget skal først avgis i oktober i år, og kritikere mener at en lovendring kan ha motsatt effekt ved å lokke vitner inn i en falsk trygghet.
Konsekvensen av ovenstående er at en svensk domstol i 2023 fatter en avgjørelse som innebærer at det helt åpentbart tas større hensyn til gjengkriminelle og deres pårørende, enn til ofrene. Det er selvsagt både provoserende og urimelig for den anstendige offentligheten, men neppe overraskende for et land som i flere tiår har prioritert å importere voldskultur fremfor sikkerheten til landets egne borgere.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
