Kommentator i Dagsavisen, Jo Moen Bredeveien, kommer med kraftige beskyldninger mot Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug.

– Det var nesten så man skulle tro at Listhaug hadde glemt sine kunster, men i helga var hun tilbake, skriver han i Dagsavisen.

Det var under FrPs sentralstyremøte på lørdag at Listhaug mente at det måtte være likhet for loven.

– Dersom det nå skulle ha seg slik at Norge har inngått internasjonale forpliktelser som hindrer oss i å følge likhetsprinsippet, vel, da må vi revidere og om nødvendig trekke oss fra de konvensjoner som forhindrer oss. For intet er viktigere enn likhet for loven, sa Listhaug.

Men for kommentatoren i Dagsavisen, så er dette det samme som å «nøre opp under mistroen mange føler til den samiske befolkningen».

Bredeveien skriver ironisk:

– Du vet, den gjengen som står i veien all utvikling og som vi har gitt vetorett over framtiden. De som alltid skal behandles så mye bedre enn oss andre, vi i det store flertallet som bare må finne oss i alt.

Bredeveien mener det ligger mange muligheter til å score billige politiske poeng i den konflikten som har oppstått rundt vindparken på Fosen, og beviser det ved å score det billigste selv:

– Bak den smilende masken driver Listhaug med det hun er best til av alle i norsk politikk: Kulturkrig. Hun utnytter riften mellom samisk kultur og samfunnets behov til ett eneste formål: Å trekke velgere til sitt parti, skriver kommentatoren.

Frp åpner for å si opp internasjonale konvensjoner som gir særrettigheter til samer

Han fortsetter med sine spark under beltestedet og beskylder Listhaug for å bruke en teknikk som Magnus Marsdal kaller «Listhaugs metode» i boken av samme navn.

Metoden ser ifølge forfatteren slik ut:

Først møter vi «den frekke apekatt»-utgaven av Listhaug, som kommer med et angrep på en minoritet, for eksempel.

Når fordømmelsen hagler, finner vi Listhaug i det uskyldige dådyrets offerpositur. Det var jo ikke slik hun mente det, selvsagt.