Hvem satte seg først opp på en hest og begynte å ri? For cirka 5.000 år siden begynte det europeiske Jamna-folket å se verden fra hesteryggen, viser en studie.

Forskere har lenge ment at hester ble holdt for mat og melk rundt 3500 f.Kr. til 3000 f.Kr, men det har vært usikkert når man også begynte å sette seg opp på hesteryggen og ri. Nå mener man at de tidligste bevisene for ridning og ridekunsten kan dateres tilbake til 3000 f.Kr til 2500 f.Kr, ifølge en ny studie.

Trolig var det Jamna-folket som først tok i bruk hesten for ridning. Dette folket var en sivilisasjonskultur, overveiende nomadisk, fra sen kobberalder og tidlig bronsealder.

Jamna-kulturen hadde sin opprinnelse i det som nå er en del av Ukraina og det vestlige Russland, et område som kalles den pontiske kaspiske steppen.

Jamna-folket hadde en dramatisk ekspansjon over Eurasia på bare noen få generasjoner. De flytter vestover til Ungarn og østover til Mongolia, forteller arkeolog og medforfatter av studien, Volker Hey ved Universitetet i Helsingfors. Studien ble nylig offentliggjort i tidsskriftet Science Advances.

Årsaken til ekspansjonen var trolig nettopp det at de tok i bruk hester som transportmiddel.

– Spredningen av indoeuropeiske språk er knyttet til deres bevegelse, og de endret også den genetiske sammensetningen i Europa, legger han til.

Forskerne har kommet fram til konklusjonen etter å ha analysert skjeletter fra mennesker funnet i Bulgaria, Ungarn og Romania.

– Funnene vi har gjort, gir en sterk indikasjon for at ridning allerede var en vanlig aktivitet blant deler av Jamna-folket så tidlig som 3000 f.Kr., opplyser Martin Trautmann, postdoktor ved Universitetet i Helsingfors og en av forfatterne av studien.

Beinrester fra hest er blitt funnet i de gamle Jamna-bosetningene, men de er ikke like godt bevart som menneskelige skjeletter, som ble gitt skikkelige begravelser i hauger dekket av leire, kjent som kurgans.

Forskerne opplyser at skjelettene av menneskene gir en god kilde til informasjon om ridning. Rideutstyr som ble brukt av tidlige ryttere, har trolig smuldret opp og gått tapt. Men skjelettene som er analysert, viser trekk av «hestemannsyndrom».

– Når du sitter på hesteryggen, må du holde balansen godt, du må bruke beina for å holde deg fast. Når du gjør dette mye, skjer det degenerative endringer i skjelettet. Det er kjente slitasjeskader hos folk som rir mye, sier Trautmann.

De tidligste rytterne red på bar hesterygg og tok tak i manken til hesten.

– Vi vet at saler og stigbøyler kom mye senere, sier Trautmann.

Heyd sier at funnene passer veldig godt inn i det generelle bildet man har fått av Jamna-kulturen.

– Vi trodde fra før at de brukte hester, for det gir god forklaring på hvordan de kraftig utvidet områdene for sine samfunn bare i løpet av noen generasjoner. Det er vanskelig å se for seg hvordan denne geografiske utvidelsen kunne ha skjedd uten gode transportmidler, sier Heyd.

Medforfatter David Anthony, arkeolog ved amerikanske Hartwick College, understreker at Jamna-folkets forhold til hester må ha muliggjort deres fantastiske bevegelser.

– Når du setter deg på en hest og rir fort, er det en fantastisk, spennende følelse – jeg er sikker på at disse menneskene følte det på samme måte, sier Anthony.

Forskerne understreker at det å ta i bruk hester til transport var et avgjørende skritt i den menneskelige, kulturelle utvikling.

Både handel, kulturell utveksling, forflytninger og konflikter økte i takt med bruken av hest.

Forskerne tror ikke at Jamna-folket brukte hester til krigføring.

– De var cowboyer, ikke krigere, sier Trautmann.

Heyd understreker at de tidlige rytterne trolig var viktige for å vokte dyrene, stort sett storfe og sau.

Hestene de holdt, var forskjellige fra moderne hester – trolig var de mye mindre tolerante overfor mennesker. Men forskerne mener de er genetiske forfedre til moderne hester, som dukket opp noen århundrer senere.

Ifølge forskerne kommer de tidligste figurative bevisene for ridning fra den mesopotamiske Ur III-perioden like før 2000 f.Kr.

Bilder og omtaler i kileskrifttekster om ridning finnes også i den gamle babylonske perioden fra rundt 1880 f.Kr. til 1595 f.Kr.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!