Xi Jinping tas i ed som president for fem nye år. Foto: AP Photo/Mark Schiefelbein

Tidligere NRK-korrespondent Anders Magnus kritiserer pressen for å bruke ordet «valg» om at Xi Jinping skal være Kinas president i nye fem år. Magnus kaller Kina et «personlig diktatur».

Xi Jinping ble fredag enstemmig innsatt til en tredje periode som Kinas president, og blir dermed sittende som landets eneveldige hersker i nye fem år.

Denne prosessen involverer ikke på noen måte Kinas befolkning. Ingen spør dem om de synes det er en god ide å fortsatt styres av den samme diktatoren og hans maktapparat.

Xi fortsetter som president gjennom en intern maktkamp i Kinas kommunistparti som styrer landet.

I store medier omtales gjerne dette som at Xi er «valgt» som Kinas president. Det får tidligere NRK-korrespondent Anders Magnus til å reagere sterkt. For ham har ikke dette noe som helst med et valg å gjøre.

I en artikkel i Journalisten ber han pressen skjerpe seg:

Både i radio, tv og i avisene fikk vi i dag, 10. mars, høre at Xi Jinping er valgt til president i Kina, for en ny femårs-periode.

Men dette er ikke sant. For å kunne bli valgt må det være et alternativ.

For de som stemmer på ham i partikongressen eller i Folkekongressen har ikke noe valg. Gjør de noe annet, vil det vente dem en hard skjebne.

Det riktige er at Xi har klart å utmanøvrere alle mulige motstandere i partiet, slik at det nå er ham som utpeker seg selv som både generalsekretær i partiet og som landets president, skriver Magnus.

Anders Magnus har i dag ingen tilknytning til sin tidligere arbeidsgiver NRK, og kan nå fungere som en frittalende, selvstendig journalist og meningsbærer, uavhengig av hva som måtte være NRKs linje i ulike saker.

Magnus fortsetter sin beskrivelse av den politiske tilstanden i verdens mest folkerike land Kina, og han er ikke spesielt nådig:

I partiapparatet har Xi rensket ut de fleste som kunne hatt andre tanker. Nå er han omgitt av solide klakører. Dessuten sitter han med personlig makt ikke bare over partiapparatet og statsstyret, men har også total makt over militæret. Folkets frigjøringshær er ikke staten Kinas militære styrker – de er direkte underlagt Kinas kommunistparti.

Han mener det er på tide å omtale Kina som det diktaturet landet faktisk er:

I Norge er det stort sett bare Nord-Korea og Belarus pressen våger å kalle diktaturer, selv om Kina er et mye mer avansert diktatur enn de to nevnte.

Kinas kommunistparti er ikke så blyge. Tvert imot: Det er stolt av å ha innført et partidiktatur i Kina, og har skrevet det inn i grunnlovens første paragraf.

Etter at Xi Jinping overtok makten i partiet og dermed i landet, har Kina også i stadig større grad blitt et personlig diktatur. Som i Mao-tiden har persondyrkingen kommet tilbake, og partimedlemmer og journalister blir tvunget til å studere Xi Jinpings tanker.

Ifølge Magnus er det feil å bruke et begrep som «valg» for å beskrive at Xi Jinping har manøvrert seg inn i en fortsatt posisjon med absolutt makt i Kina:

Jeg tror det er veldig viktig hva slags ord og begreper pressen bruker for å fortelle om situasjonen i Kina. Jeg har møtt mange unge mennesker som ikke aner at Kina er et diktatur, men tror det er et helt «vanlig» land med valgt nasjonalforsamling og valg av president – slik vi har det i vestlige land.

De ordene som velges for å beskrive det som skjer på toppnivå i Kina er kan være med på at slike feiloppfatninger oppstår, skriver Anders Magnus.

Les også: 

Amerikas etterretning, medier, politikere, akademia forsvarte Kina da Kina slapp løs covid

Bestill fra Document:

Hvis du bare skal kjøpe én bok denne våren, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp gode bøker fra Document!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document: