Lily Bandehy taler på Egertorget i Oslo den 16. september 2022. Stillbilde: Ateistene / YouTube.
Lily Bandehy, politisk flyktning fra Iran, er av dem som har stått på barrikadene i dagens viktigste kvinnekamp, den mot undertrykkelsen i islam. Men nettopp derfor er hun nå kansellert fra talen hun skulle holdt for Hallingdal Sosialistisk Ungdom 8. mars. Pluss to andre foredrag.
For ekstrem for Sosialistisk Ungdom
«Hei Lily. Vi har dessverre fått en avlysning fra Hallingdal SU på onsdag 8. mars». «Vi har promotert med at Lily skal holde foredrag for oss på våre sider, og har fått litt ulike tilbakemeldinger. Vi har fått høre at hun har hatt litt ekstreme meninger rundt islam osv. Som Sosialistisk Ungdom er det ikke noe vi vil forholde oss til.»
Slik lød begrunnelsen på avbestilingen som Lily Bandehy fikk på talen hun skulle ha holdt i Hallingdal 8. mars i år. Det var ikke første gang:
– Hver eneste gang jeg har et foredrag eller er invitert til paneldebatt, skjer akkurat det samme. Etter at mitt navn kommer opp i programmet blir jeg kansellert, skriver Lily Bandehy i et innlegg i Nettavisen.
Og videre:
– Det er ikke lenge siden jeg var invitert til en debatt på NRK at jeg fikk beskjed dagen før at programmet ble avlyst.
Måtte ha politibeskyttelse
Lily Bandehy måtte ha politibeskyttelse, i Oslo, da hun lanserte den siste boka hun har utgitt: «Kvinner i islam».
Det er selvfølgelig ikke nordmenn hun må beskyttes fra. Hun må finne seg at vi også lot forfølgerne av slike som henne, og oss alle, får asyl i Norden. Og nå også at hun blir kansellert som taler. Tre kanselleringer så langt i år. Fordi hun sier hva hun mener om islam, og dens virkning religionen og ideologien har, ikke minst for kvinners liv.
Det har vært noe oppstuss både når det gjelder kvinner i Iran og kvinner i Afghanistan de siste månedene. Ikke minst fikk dødsfallet til Mahsa Amini i Iran, og opptøyene, sist høst mye oppmerksomhet. Muslimske kvinner er tema for opptil flere 8. mars-program rundt omkring i Norge. Sannsynligvis mest som kulturelt innslag. Det er neppe det til dels dødbringende patriarkatet i islam som det skal protesteres mot eller snakkes om, men på en måte heller tvert imot. For kvinner i hijab pryder 8. mars-reklamen både i Tromsø og Oslo, for å nevne to. Selv om hijab er symbolet som sier alt om hva det patriarkatet står for.
Noe schizofren kvinnebevegelse
«Støtt iranske og kurdiske kvinners kamp – Jin – Jyan – Azadi. Kvinner – liv – frihet!» Skriver Kvinnedagen 8. mars i Tromsø på sin siste invitasjon til feiring, og viser til «22 år gamle Masha Amini som ble drept av moralpolitiet etter at hun ble varetektsfengslet for brudd på landets kleskode.» Illustrert med en plakat der en kvinne i hijab presenteres som foregangskvinne. Med knyttet neve.
Det må sies å være litt schizofrent av kvinnebevegelsen, og sånn er det jevnt over. Kritikk av noe av islams bivirkninger, samtidig som islam omfavnes. Kvinnefronten gjør noe av det samme: Plakat med sentralt bilde av Masha Amini, samtidig som den viser kvinne med hijab som liksom er en del av kvinnebevegelsen i Norge. Mens Hallingdal Sosialistisk Ungdom, de som kansellerte Bandehy, presenterer seg selv som «ungdoms kamp for frihet og feminisme.»
Kritiserer sosialistene
Dette er ikke sosialisme, skriver Lily Bandehy med adresse Hallingdal:
De sosialistiske ungdommene, feministene og antirasistene som vil presse min stemme og de andre som tenker som meg, ut av debatten, har de tenkt på at de dreper ytringsfriheten?
Har de tenkt på at deres kansellering driver samfunnet bort fra demokratiet, til selvsensur og et diktatorsamfunn, der alle skal tenke likt, skrive likt og ha samme meninger?
Dette er ikke sosialisme. Jeg var sosialist selv i min ungdomstid og jeg vet hva sosialismen er. Det som de driver med ligner mye på en kombinasjon av maoisme og islamisme.
Farjam Movafagh er blant de mange som har reagert på at Sosialistisk Ungdom kansellerer Lily Bandehy med påstand om at hun er ekstrem. Jeg har en del venner som stemmer SV. Les hva hun skriver, til siste punktum, oppfordrer Movafagh:
– Hun har i grunnen bare ett budskap, og det er frihet for kvinner (og menn). Det er ingenting ekstremt ved det hun sier. Langt ifra.
Og:
Alle oss som kjenner til henne – og det er etter hvert mange – syns det er bare latterlig å kalle noe som helst ved henne for «ekstremt». De eneste jeg personlig har sett kalle henne for det, er de som utøver religiøs makt over andre mennesker, og som gjerne vil fortsette med det. Det bør være en vekker for dere at dere tilsynelatende (i det minste) er på samme lag som religiøse mørkemenn.
Ahmadiyya-kvinnene feiret hijab
Mørkemenn, eller heller «mørkekvinner» er kanskje Ahmadiyya-kvinnene som feiret hijab på den såkalte hijabdagen 1. mars i Oslo, samtidig som Lily Bandehy brente en hijab, i protest.
– 1. februar har blitt hijabdag takket være islamelskere. For å støtte kvinners rett til eierskap over sin kropp, brenner jeg hijaben på Youngstorget, skrev Document.
– Ytterliggående og sårende, sa Nabila Anwar, Ahmadiyya-kvinnene som feiret normalisering av hijab, selvfølgelig selv ikledd hijab.
Det er ikke kostnadsfritt å kritisere islam, verken for nordmenn eller frihetselskende eks-muslimer. Bandehy er blant islamkritikerne som tidvis må bevoktes av politiet. I forkant av hijab-brenningen sa hun:
Jeg skal gi beskjed til politiet, men jeg har ingen redsel for noe. Livet mitt er ikke viktigere enn livet til de iranske kvinnene som hver dag blir voldtatt. Det er ikke viktigere enn jentene i Sverige og Norge som blir drept på grunn av æreskultur. Det er ikke viktigere enn jentene i Pakistan eller Afghanistan. Hvis de vil drepe meg, så la dem drepe meg. Da får folk i alle fall vite hva hijabdagen er, og hva de står for, og hva jeg står for. Hvis de vil drepe meg, så kan de det, da avslører de bare seg selv.
Så kan kvinnebevegelsen og feministene velge: kjempe for alles frihet, eller mot alles frihet.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
