Vårt Lands agenda: å gi islam et legitimt ansikt

Vårt Land har i lang tid drevet med noe som trenger oppklaring. Avisen setter likhetstegn mellom islam og kristendommen, Gud og Allah.

I saken om den tidligere lederen av B-gjengen i Oslo nevnes det mange likhetstrekk mellom islam og kristendommen.

Men verst er saken om Hadia Tajik med overskriften «Hadia Tajik tror på Gud. Men ikke på åndelig inngripen.»

Der presterer Vårt Land å oversette Tajiks muslimske bønn før hun går i en debatt eller et arrangement: «Bismillah al-rahman-al-rahim», noe som betyr «i Allahs navn, den mest barmhjertige og mest nådige», med: «Jeg åpner i Guds navn».

Vårt Land har tydeligvis gjort det til sin agenda å gi islam et legitimt ansikt.

Selv om det finnes noen likheter mellom islam og kristendommen (de er for eksempel begge monoteistiske religioner), er forskjellene mellom dem tydelige, betydelige og uforsonlige.

En viktig grunn er at islam i tillegg til å være en religion også er en politisk ideologi. Det faktumet er en konsekvens av et forskjellig trosgrunnlag og at kristendommen utviklet en kritisk tradisjon, mens islam ikke gjorde det.

Men den kanskje viktigste forskjellen er at Gud gjorde seg til menneske, noe som er essensielt i kristendommen, og som anses særskilt blasfemisk av muslimer.

La oss se litt på noen andre forskjeller:

Islam ble grunnlagt av en arabisk kjøpmann ved navn Muhammed rundt år 622 e.Kr. Muhammed hevdet å ha mottatt en åpenbaring fra en Allahs engel, og selv om han først fryktet at åpenbaringen kom fra Satan, hevdet Muhammed senere at han var den siste og største av alle Allahs profeter. Muhammed hadde femten koner (selv om han begrenset andre menn til å ha fire koner hver) og godkjente salg av koner (sura 4:34).

Syndefallet er blitt et ideal

Muhammed var kjent for å spre sin nye religion med makt. Han befalte: «Bekjemp og drep hedningene hvor dere enn finner dem» (sura 9:5), og han spesifiserte at den rette måten å henrette en vantro på, var å skjære halsen over på ham (sura 47:4).

Muhammed ledet raid mot karavaner for å plyndre varene deres, brøt forpliktelser, beordret drap på dem som spottet ham, og utslettet den siste jødiske stammen i Medina – han drepte alle mennene og gjorde kvinner og barn til slaver.

Interessant nok erkjente Muhammed sitt eget behov for å søke Allahs tilgivelse av og til (sura 40:55).

I sterk kontrast til Muhammeds moralske fordervelse var Jesus Kristus hevet over enhver kritikk (2 Kor 5:21).

Jesus giftet seg aldri, han forsvarte og æret kvinner (Johannes 8:1-11), og hans lov var «elsk hverandre» (Johannes 13:34). Følgelig myrdet Jesus aldri noen, slo aldri en kvinne, gjorde aldri et barn til slave, brøt aldri et løfte og plyndret aldri en karavane.

På korset, da Jesus ble hånet av dem som var i nærheten, svarte han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34).

I islam lærer vi at Allah, som er arabisk for Gud, men som har en lingvistisk viktig forskjell, er den suverene skaperen og herskeren over alt som er. Muslimer legger vekt på Allahs absolutte enhet, som ikke tillater noen splittelse, og Allahs vilje. Faktisk er Allahs vilje mer grunnleggende for hvem Han er enn Hans kjærlighet eller barmhjertighet.

Allah kan velge å ikke være barmhjertig, og Han kan velge å ikke elske; dermed er Allahs barmhjertighet og kjærlighet ikke iboende i Hans natur, men er valg Han gjør.

Viktigere enn å elske Allah – eller til og med å kjenne Ham – er å underkaste seg Hans vilje. Ordet islam betyr «underkastelse». Ifølge islam kan ikke Allah betraktes som en «far», og Han har ingen sønn. Allah elsker ikke syndere (sura 3:140).

I likhet med islam lærer kristendommen at Gud er den suverene skaperen og herskeren over alt som er, men det er omtrent der likheten slutter.

Kristne tror på én Gud som eksisterer i tre evige, likestilte personer (Faderen, Sønnen og Ånden) som deler den samme udelelige essensen. Ifølge kristendommen elsker Gud fordi hans vesen er kjærlighet (1 Joh 4,8) – ikke bare fordi han tilfeldigvis velger å elske.

Guds vesen inkluderer egenskapen barmhjertighet, så guddommelig barmhjertighet er mer enn valg Gud gjør; de er utvidelser av hans karakter. Gud er kjent og ønsker et forhold til oss basert på kjærlighet (Markus 12:30).

Erkebiskopen i Kenya ber Church of England vende tilbake til kristendommen

Å adlyde Gud er viktig, men lydighet uten et forhold basert på kjærlighet er verdiløst (1 Kor 13,3). Ifølge kristendommen har Gud Faderen et evig forhold til Gud Sønnen. Gud elsker syndere (Romerne 5:8).

Islam mener at Toraen (de fem første bøkene i Det gamle testamentet), salmene og evangeliene ble gitt av Allah – med dette forbeholdet: Jøder og kristne har forvansket Allahs ord, og derfor kan man ikke fullt ut stole på biblene.

Muslimer tror at Allahs endelige ord, Koranen, på mirakuløst vis ble gitt til Muhammed over en periode på 23 år. Koranen, som er fullkommen og hellig, er delt inn i 114 kapitler som kalles suraer. I tillegg til Koranen har muslimene Hadith, en samling av Muhammeds utsagn, meninger og handlinger slik de er rapportert av dem som sto ham nær.

Bibelsk kristendom hevder at Det gamle og Det nye testamentet i Bibelen er Guds inspirerte ord og den eneste autoritative regelen for tro og praksis. Bibelen advarer mot å legge noe til Guds ord (Åpenbaringen 22:18); kristne avviser Koranen som et forsøk på å legge noe til Guds ord og som et dokument som på mange måter motsier Bibelen.

I Islam lærer vi om en gjerningsbasert frelse, og dermed ligner den på denne måten andre menneskeskapte religioner. En muslim må overholde islams fem søyler: han må bekjenne shahadah (det er ingen annen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet); han må knele i bønn mot Mekka fem ganger om dagen; han må faste i dagslys en måned i året (ramadan); han må gi penger til de fattige; og han må foreta en pilegrimsreise til Mekka en gang i løpet av livet.

Islam sier at dommens dag vil innebære at en persons gode og dårlige gjerninger veies opp mot hverandre – så standarden for dommen er ens egne handlinger (sura 7:8-9; 21:47). Koranen forbyr noen å bære en annens syndebyrde (sura 17:15; 35:18) og benekter på det sterkeste Jesu (eller Isas) død på korset (sura 3:55; 4:157-158). Hvis du vil bli frelst, må du frelse deg selv.

Kristendommen lærer en nådebasert frelse. En person blir frelst av Guds nåde (den ufortjente velsignelsen), gjennom tro på Jesu Kristi død og oppstandelse (Efeserne 2:8-9; Romerne 10:9-10). Standarden for dommen er absolutt fullkommenhet – Kristi rettferdighet.

Ungarsk erkebiskop: – Muslimer blir tilkalt for å avkristne Europa

Ingen kan måle seg med fullkommenhet (Rom 3:23), men Gud har i sin nåde og barmhjertighet gitt sin Sønn som erstatning for vår synd: «Da du var død i dine synder … . Gud gjorde deg levende med Kristus. Han tilgav oss alle våre synder, etter å ha kansellert anklagen om vår juridiske gjeld, som sto mot oss og fordømte oss; han har tatt den bort og spikret den til korset» (Kolosserne 1: 13-14).

Vi kan ikke frelse oss selv, så vi vender oss til Kristus, vår syndfrie frelser og vår tros opphavsmann og fullender (Hebreerne 12:2).

Islam og kristendommen har så forskjellige oppfatninger om viktige doktriner som Gud, Jesus, Skriften og frelse at de er helt uforenlige. Begge religionene kan derfor ikke være den samme.

Med dette som bakteppe er det uvirkelig at Vårt Land kan kjøre en agenda hvor de ikke bare sammenligner islam og kristendommen, men fullt ut forsøker å legitimere islam på lik linje med kristendommen.

En avis som skal spre det kristne budskapet og være en trosbærer for den kristne delen av befolkningen, bør selvsagt ta avstand fra andre religioner og avguder.

Å følge det første budet burde være en selvfølge for Vårt Land, men de har altså valgt en linje som er lik den resten av hovedstrømsmediene følger – islam skal integreres i Norge, om du vil det eller ikke.
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!