John Martin Johansen 
Faren og tanten hennes har i mange år levd som flyktninger utenfor Thailand grenser etter to separate militærkupp som avsatte regjeringene deres.
Likevel mener den politiske nybegynneren Paetongtarn Shinawatra (36) at dette ikke vil bli hennes skjebne når hun nå leder Pheu Thai-partiet i det kommende valget.
– Jeg er ikke den som skapte statskuppet, jeg er bare et av ofrene sammen med familien min. Så jeg forventer at (et kupp) ikke kommer til å skje igjen, sa hun under en valgkamptur i Thailands nordøstlige provins Nakhon Ratchasima på lørdag.
Thailand har en lang historie med politiske kriser og statskupp, og opplevde sitt 13. og siste kupp i 2014 orkestrert av tidligere hærsjef Prayut Chan-o-cha mot den valgte regjeringen til Paetongtarns tante Yingluck Shinawatra.
Den yngste Shinawatra, kjent som Ung Ing, tippes å være en av Pheu Thai-partiets mulige statsministerkandidater i det kommende valget, som foreløpig forventes å finne sted i mai.
Hvis hun blir valgt, vil hun være den tredje Shinawatra som påtar seg rollen.
Hun sa «Akkurat nå trenger vi at landet går fremover …. Så jeg håper at folk innser at det ikke kommer til å hjelpe landet hvis et statskupp noen gang skjer igjen.»
Tidligere statsminister i Thailand, Thaksin Shinawatra, som nå lever i eksil på flukt fra det han mener er politisk motiverte anklager mot han i hjemlandet, kan nå oppleve at hans yngste datter kan bli statsminister. Hvis hun blir det, er det nok duket for at både han og hans søster blir benådet og kan få komme tilbake til Thailand. Foto: AP /Kin Cheung
Tidligere statsminister Thaksin Shinawatras yngste datter kom på scenen i slutten av 2021 under en konferanse holdt av Pheu Thai Party, en avlegger av hennes milliardærfars nå oppløste Thai Rak Thai Parti.
Men fru Paetongtarn fortalte at hun ikke hadde noen politiske ambisjoner som barn.
Kort tid etter at hun kunngjorde at hun gikk inn i politikken, ble hun utnevnt til leder for Pheu Thai-partiet.
Faren hennes, 73, og tanten hennes, 55, ledet Thailand gjennom tider med økonomisk utvikling tidlig på 2000-tallet, og begge innførte en populistisk politikk som var rettet mot de fattige på landsbygda og grasrotsamfunnene.
Dette bidro til å sikre dem en sterk velgerbase blant lavinntektsgruppene – historisk sett konsentrert i nord og nordøst i Thailand – og ga Thaksin-tilknyttede partier store seire ved valgene i 2005 og 2011.
Men fremveksten av Shinawatra-klanen skapte også en epoke med dypt polariserte og voldelige konflikter, i stor grad sentrert rundt pro-Shinawatra – og anti-Shinawatra-leirene – løst legemliggjort av de fargekodede rødskjortene og gulskjortene.
Kritikere av Shinawatras ser på deres populistiske politikk som vennskapskapskapitalisme og en form for stemmekjøp. Thaksins økende popularitet og makt ble også sett på som en utfordring for monarkiet og militæret.
Thaksins og Yinglucks regjeringer ble plaget av beskyldninger om korrupsjon og vilkårlig bruk av statsmakt, og ble styrtet ved militærkupp i 2006 og 2014.
De er nå i selvvalgt eksil for å unngå å sone fengselsstraff i Thailand for en rekke kriminelle anklager. De fastholder at anklagene er politisk motivert.
Paetongtarn er rask til å avvise at hennes politiske engasjement og mulige statsministerverv kan utløse lignende spenninger i det thailandske samfunnet.
– Vi er ikke årsaken til konflikten og statskuppet som skjedde. Det er ikke på grunn av oss, sa hun.
– Det er fordi noen av gruppene ikke fikk det som de ville og skapte noen rykter om oss. Men vi gjør vårt beste for å få landet til å gå fremover, la hun til.
Thaksin, som angivelig er basert i Dubai, har gjentatte ganger nevnt sin plan om å returnere til Thailand, noe som har gitt opphav til snakk om politisk manøvrering for å gi seg selv amnesti. Et amnestiframstøt ledet av Yingluck utløste masseprotester i Bangkok i 2013.
Pheu Thai-leder Cholnan Srikaew har benektet at dette er partiets hovedmål, dersom partiet skulle oppnå en overveldende seier, som det sikter mot.
Men familiebåndene går dypt, og Paetongtarn sa at hun konsulterer faren sin regelmessig. Hun legger ofte ut innlegg på sosiale medier som viser dem sammen på utenlandsreiser til steder som Sør-Korea og Singapore.
«Rødskjortene» var svært synlige i Thailand i 2014. Foto: AP/Sakchai Lalit
I provinsen Nakhon Ratchasima møtte titusener opp på Pheu Thai-partiets valgmøter på lørdag, og fylte lett opp store parkeringsplasser og møteplasser.
Provinsen har 16 valgkretser, og kommer på andreplass etter Bangkoks 33. Så det er ingen overraskelse at mange politiske partier, inkludert nåværende statsminister Prayuts nye parti Ruam Thai Sang Chart, kjemper om velgernes oppmerksomhet der.
Etter valget i 2019 ble parlamentsplassene i Nakhon Ratchasima fordelt på fire partier, inkludert det pro-militære Palang Pracharat, Pheu Thai og Bhumjaithai-partiet.
Til syvende og sist kan ikke arven etter Shinawatra skilles fra Pheu Thai-partiets historie og fortelling. Partiets tidligere politikk og initiativer – som ordningen med en gratis helsedekning, på folkemunne kjent som «30-baht-ordningen», ble gjentatte ganger referert til i valgkamptaler.
Pheu Thai-partiet, som har vært i opposisjon i åtte år, håper å danne den neste regjeringen og innføre en ny valgpolitikk som lover økt minstelønn, sletting av gjeld og bedre transport og infrastruktur.
På hvert valgmøte er det Paetongtarn, som er gravid i sjuende måned, som får høyest jubel, noe som understreker resultatene av flere meningsmålinger som viser at hun er storfavoritt til statsministerposten.
For å styrke sine sjanser har partiet bedt om støtte fra anti-kuppnettverket Red Shirt Network, som sluttet seg til Thaksin etter at han ble avsatt. Nettverket stammer fra Thailands nordøstlige region, også kjent som Isaan, som i flere tiår var marginalisert og utelatt fra all politiske innflytelse inntil Thaksin kom til makten.
Den fremtredende rødskjortelederen Nattawut Saikuar, en begavet og lidenskapelig taler, har bearbeidet folkemengden på partimøter, spesielt etter at han ble direktør for Pheu Thai-familieprosjektet.
Rødskjorte-nettverkets popularitet og Shinawatra-grepet over landets nordøstlige region har imidlertid avtatt i løpet av det siste tiåret, ifølge noen lokale Isaan-ledere.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
