Hele 60 prosent av Kinas energi kommer fra kull. Det var snakk om å legge om til gass og fornybar energi, men de planene er nå skrotet etter at lite nedbør rammet strømproduksjonen og førte til strømbrudd. Kina velger derfor kullfyrte kraftverk for å sikre stabil energi, stikk i strid med de grønne løftene.

Kina har et fritak fra Paris-avtalen som «utviklingsland», men har snakket om grønt skifte. At de nå går for kull ødelegger noe av forhåpningene den globale eliten har. Uten Kina og India på laget blir de store oppofrelsene Vesten gjør nullet ut, og hva mer er: Deres industri taper.

Kina vil bli nummer én i verden, de vil erstatte USA som hegemon, den øverste, og alt er gearet mot dette målet. Det har også militære konsekvenser.

Kina har i realiteten snudd og satser nå strategisk på kull. Det er et skifte andre land må ta med i beregningen.

– Vi vil styrke den grunnleggende støttefunksjonen til kull og sørge for at å øke kullproduksjonen, heter det i en rapport fra Kinas nasjonale utviklings- og reformkommisjon (NDRC) til Folkekongressen.

I 2022 vedtok myndighetene å bygge en rekke nye kullkraftverk med en samlet kapasitet på 106 gigawatt. Det er fire ganger så mye som prosjektene det ble gitt grønt lys til året før og det høyeste siden 2015.

I tillegg får Kina kjøpt olje og gass fra Russland til en redusert pris. Det har sanksjonene mot Russland sørget for. Kina har ikke olje og gass selv, men feltene i Sibir og utenfor Vladivostok gir forutsigbare og sikre leveranser.


Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Bestill også:

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.