Foto: Mark J. Terrill / AP / NTB.

En statistisk analyse av vaksinerings- og dødelighets­data for 31 europeiske land som er utført av de to norske forskerne Jarle Aarstad og Olav Andreas Kvitastein, viser en klar lineær sammenheng mellom nasjonal full­vaksinasjons­grad og månedlig over­dødelighet i tidsrommet januar til september 2022.

Analysen er gjort rede for i en vitenskapelig artikkel som er antatt for publikasjon hos Asian Pacific Journal of Health Sciences. Artikkelen er ennå ikke offentliggjort, men er tilgjengelig som preprint i original versjon, og finnes også i norsk oversettelse på Jarle Aarstads Substack.

De to forskernes hovedfunn er at ett prosentpoengs større grad av fullvaksinering mot covid-19 øker den månedelige dødeligheten med litt over 0,1 prosent. Det betyr at graden av koronavaksinering kan forklare overdødeligheten i Europa i fjorårets ni første måneder.

Hypotesen er også plausibel, all den tid den er kontrollert for alternative forklaringer.

Aarstad og Kvitastein skriver at vaksinasjonen kan ha forhindret sykehusinnleggelser og dødsfall, men at en slik preventiv effekt er avtagende.

De to har hentet dødelighetsdata fra EUs statistikkbyrå Eurostat, og benyttet den gjennomsnittlige månedlige dødeligheten i tidsrommet 2016–2019 som referanse for utregningen av overdødeligheten i 2022. Vaksinedata er hentet fra European Centre for Disease Prevention and Control, og for Sveits’ vedkommende fra Our World in Data.

Den estimerte overdødeligheten fremtrer som en nær perfekt lineær funksjon av vaksinasjonsgraden, og forfatterne omtaler den som slående:

Forfatterne benytter flere statistiske metoder for å teste påliteligheten til sine funn, som forblir robuste ved bruk av kontrollvariabler. Konklusjonen om at høyere vaksinasjonsgrad gir økt totaldødelighet består.

Koronavaksinasjon kan derfor ikke utelukkes som forklaring på overdødeligheten i 2022, fastslår Aarstad og Kvitastein. De tar ikke desto mindre et lite forbehold om en såkalt «bounce back effect», altså at overdødeligheten i 2022 skyldes underdødelighet i 2020 og 2021. Men hvis overdødeligheten vedvarer, styrker det ifølge forfatterne hypotesen om at koronavaksineringen virkelig er årsaken.

De drøfter kort alternative hypoteser, men finner at disse ikke holder:

Overdødelighet kan også være en konsekvens av forsinket diagnostisering eller forsinket medisinsk behandling under COVD-19 pandemien, selv om disse forholdene ikke kan forklare hvorfor dødeligheten øker som en funksjon av vaksinasjonsgrad.

Det forklaringsproblemet forblir uløst.

Innledningsvis i artikkelen går forfatterne i rette med offisielle forklaringer fra norske helsemyndigheter:

Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad, Helsedirektoratet, avviser en sammenheng mellom COVID-19 vaksinasjon og overdødelighet (2), og i en norsk kontekst forklarer han i stedet at vi «har hatt en underdødelighet under pandemien. De som ennå ikke har blitt rammet av pandemien er blitt eldre, og er dermed mer utsatt» (3). Det er imidlertid to problemer med hans forklaring. Først, sammenlignet med en norsk overdødelighet så langt i år på over 10% (1) hadde vi riktignok en liten underdødelighet på 0,36% i 2020, men i 2021 var overdødeligheten 3,1% (4). At Norge under pandemien hadde en underdødelighet blir da i beste fall marginalt riktig i 2020, men ikke i 2021, og kan derfor ikke forklare at overdødelighet skyldes en økende andel eldre og utsatte. Det andre forklaringsproblemet er at EU i 2020 og 2021 hadde en overdødelighet på over 10% (4), men overdødelighetstrenden i 2022 er like fullt til stede der (1). I følge Nakstads resonnement skulle vi imidlertid forvente underdødelighet i 2022, siden mange eldre og utsatte døde under pandemiårene, men det motsatte er altså tilfelle.

Nakstads forklaring holder derfor ikke vann, og det er prematurt å avvise en mulig sammenheng, konkluderer Aarstad og Kvitastein.

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!