«De som ønsker å gi opp friheten for sikkerheten, vil verken få eller fortjene noen av dem». Slik lyder et sitat tilskrevet USAs tredje president, Thomas Jefferson (1743–1826). Jefferson var hovedforfatteren av den amerikanske uavhengighetserklæringen, og ordene hans føles merkelig aktuelle.

Etter at Sverige i et halvt århundre har strebet etter å være et globalt forbilde og en vestlig, sekulær nasjon preget av toleranse og frihet, handler svensk innenrikspolitikk i dag om å gjeninnføre blasfemilover og begrensninger på individuelle friheter og rettigheter. Alt i religionens navn. Eller mer korrekt: alt i islams navn.

Endringen har gått raskt. Selv om Sverige har gått sakte men sikkert mot islamisering i flere tiår, har prosessen blitt fremskyndet siden i fjor sommer. I samme øyeblikk som det så ut til at det var opp til Tyrkia å bestemme om Sverige skulle få medlemskap i NATO, ble to ting klart: Tyrkia var fast bestemt på å få maksimalt utbytte av sin maktposisjon, og Sverige var forberedt på å godta absolutt alle krav.

Forrige uke erklærte Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan at «Sverige går i riktig retning», men at han ennå ikke er fornøyd med svenskene. Til tross for at Sverige har utlevert et ukjent antall kurdere som har fått oppholdstillatelse i Sverige nettopp for å unngå de tyrkiske torturfabrikkene som de nå råtner bort i. Til tross for at vi har godkjent våpeneksport til det samme tyrkiske regimet som vi vet retter våpnene mot sine egne landsmenn. Til tross for at vi sender tre milliarder svenske skattekroner for å finansiere tyrkiske høyhastighetstog, mens våre egne jernbaner blir til dødsfeller på grunn av manglende vedlikehold. Til tross for at stadig fattigere svenske skattebetalere donerer bistand til Tyrkia. Til tross for at vi har tatt imot over to millioner innvandrere siden årtusenskiftet – hvorav flertallet er muslimer og nærmere 60.000 er fra Tyrkia. Til tross for at Sverige har tilpasset alt – fra sykehusmat-menyer til navn på kristne høytider – til islam. Selv om vi tillater førskolepersonale å tvinge småjenter til å bruke religiøse klær som hindrer dem i å leke og ha et sunt kroppsbilde. Til tross for at [fill in the blank], er det ikke nok.

Sverige – en antimuslimsk skamplett?

Ifølge Erdoğan er Sverige fortsatt en antimuslimsk og antityrkisk skamplett på verdenskartet. Før Sverige kan få grønt lys for sitt NATO-medlemskap, må svenskene derfor gjøre opp for seg. Det svenske folket er ennå ikke blitt informert om nøyaktig hvordan dette skal gjøres, men antagelig handler det om at vi alle må gjøre enda større justeringer for at ingen lett fornærmet islamist skal bli opprørt.

Et slikt grep ble tatt torsdag, da politimyndigheten i Stockholms län i praksis innførte blasfemilover. Man sendte da ut en pressemelding der det ble forklart at politimyndigheten i fremtiden ikke vil tillate at Koranen brennes i Stockholm. Å brenne en bok som opprører noen muslimer, anses som «truende for det svenske samfunnet og svenske interesser».

Etter Stockholms-politiets tilpasning til sharia, tvitret Partiet Nyans’ partileder Mikail Yüksel sin takknemlighet – til Tyrkia! «Tack Turkiet för att ni har hört vår röst! Men detta räcker inte. Lagen måste ändras. Hårdare krav behöver ställas på Sverige, avseende minoriteter.» Ingen trenger å tvile på hvilke minoriteter Yüksel snakker om. Det handler ikke om hjemløse pensjonister, synshemmede eller venstrehendte. Nei, det handler åpenbart om muslimer, den eneste minoriteten som teller i Yüksels verden.

Det fascinerende med tweeten er selvfølgelig at Yüksel antyder at Stockholms-politiets beslutning om å forby koranbrenning ville være et resultat av politisk press fra Tyrkia, og at Mikail Yüksel anser seg selv og sitt parti som lojale overfor Tyrkias islamistiske ideologi snarere enn overfor den svenske rettsstaten. Det er fristende å le av Yüksels megalomani, men han kan godt ha rett: Forbudet mot koranbrenning kan være et resultat av tyrkisk press.

Ingen støtte etter koranbrenning

Så sent som 23. januar uttalte Erdoğan at Sverige ikke kunne forvente noen tyrkisk støtte til NATO-medlemskap, siden Rasmus Paludan to dager tidligere brente en koran utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Det hjalp ikke at Sveriges statsminister var raskt ute med å angre på det som skjedde:

«Att bränna böcker som är heliga för många är en djupt respektlös handling. Jag vill uttrycka min sympati för alla muslimer som tagit illa vid sig av det som har hänt i Stockholm idag», skrev Ulf Kristersson i et innlegg på Twitter allerede samme kveld som den grønne boken hadde brent utenfor ambassaden, men Kristerssons sympati ble dårlig mottatt i Ankara. Lederen for Tyrkias kommunikasjonsdirektorat, Fahretti Altun, kalte Paludans protest «et åpenbart eksempel på PKKs organiserte propaganda» og sa at Sverige «må handle umiddelbart for å forhindre provokasjoner mot Tyrkia». President Erdoğan var også tydelig:

– Hvis ikke Sverige viser respekt for Tyrkia og muslimer, blir det ingen støtte fra oss i NATO-spørsmålet. De som tillot en slik skam utenfor vår ambassade, kan ikke lenger forvente noen velvilje fra oss, sa Recep Tayyip Erdoğan til AP.

Sverige kan heller ikke forvente noen støtte fra NATO. Generalsekretær Jens Stoltenberg har både gitt uttrykk for at han «deler muslimenes smerte» etter koranbrenningen i Stockholm, og han har vært tydelig på at det er Tyrkia som avgjør om Sveriges søknad skal godkjennes.

Les mer: Stoltenberg fordømmer brenning av Koranen: En skammelig handling

Når vil Erdoğan være fornøyd?

Noen uker etter Paludans bål ved ambassaden ser Sverige derfor ut til å ha mobilisert sin journalistiske og politiske adel for å sikre at Erdoğan blir fornøyd. Forfatteren og journalisten Jan Guillou høres ut som om han har søkt medlemskap i Partiet Nyans når han skriver i Aftonbladet at «bare muslimer har lov til å bli fornærmet uten at det i det hele tatt anses som opprørende» og at «åpenbare forsøk på å oppfordre til opptøyer og skadeverk er grunnlovsbeskyttet så lenge den angriper muslimer», og da landets tidligere statsminister og nåværende internasjonale politikerprofil Carl Bildt ble intervjuet i SVT 7. februar, tok han til orde for et forbud mot å brenne koraner.

– Jag vill att en åklagare i domstol prövar om detta är ett hatbrott. Hatbrott är förbjudna. Rasmus Paludan bränner ju Koranen för att han hatar islam. Och han vill markera det, sa Carl Bildt i SVTs Utrikesbyrån.

En drøy uke senere, 16. februar, erklærte Stockholms-politiet at koranbrenning er forbudt. Er det en merkelig tilfeldighet eller en del av arbeidet med å få Tyrkias aksept i NATO? Det vil fremtiden vise.

Svensker blir stadig mer positive til blasfemilover

Et bekymringsfullt tegn er at den massive propagandaen påvirker opinionen om saken. Etter de såkalte påskeopptøyene i april i fjor, da fornærmede muslimer forårsaket opptøyer der hundrevis av politifolk ble skadet og eiendom for mange millioner ble ødelagt, mente 28 prosent av de spurte i en undersøkelse utført av Novus at «demonstrasjoner som kan fornærme enhver person eller gruppe» burde bli forbudt.

Da Kantar Public nylig stilte spørsmålet «Syns du at det burde være forbudt eller tillatt å brenne ulike religioners hellige bøker offentlig, eksempelvis Koranen og Bibelen?», svarte 42 prosent av de 1000 spurte at det burde være forbudt, mens 43 prosent mente at det burde være lov. Resten hadde ingen mening om saken, men det samme argumentet går igjen på lesersidene: «Hvem vil krangle om et slikt spørsmål? Det er unødvendig å provosere og gjøre folk triste, ikke sant? Og hvem vil egentlig brenne bøker? Innfør forbud hvis det dermed blir fred og ro …».

Men er det noe som tyder på at Erdoğan og hans støttespillere anser et forbud mot å brenne en bestemt bok som nok? Hva blir det neste kravet? Skal vi gjøre det straffbart å tegne bilder av den såkalte profeten? Bør vi innføre forbud mot servering av alkohol, obligatorisk hijab for alle kvinner og oppfordringer til bønn? Husker du Mikail Yüksel? Han og Partiet Nyans er blant drivkreftene bak hatkampanjen mot svenske myndigheter, og han krever blant annet at svenske sosialmyndigheter ikke skal få gripe inn for å beskytte barn i muslimske familier. Vil dét bli temaet for den neste takke-tweeten fra Yüksel til Tyrkia?

Les mer: Sverige: Muslimer mener barnevernet «stjeler» barna deres 

Les mer: Islamistisk hatkampanje oppfordrer til terrorangrep mot Sverige

Islamiseringen av Sverige pågår. En islamsk diktator med en morsom bart peker ut retningen fra sitt tyrkiske elfenbenstårn, støttet av svenske aktivister og politikere, og folk flest er uanfektet. Alt er unnskyldt med at vi må bli medlemmer av NATO – og sammenlignet med de påståtte sikkerhetsgevinstene fremstår folkets demokratiske friheter og rettigheter som en billig pris å betale.

Sverige gjør med andre ord akkurat det Thomas Jefferson advarte mot. Vi er forberedt på å gi opp vår frihet i bytte mot sikkerhet. Risikoen er stor for at vi ikke får noen av dem.