Norske helsemyndigheter koker opp nye kostråd. Det kan bli en næringsfattig suppe av importert miljøsynsing. Hysterikerne vil at god mat skal bli noe som tilhører historien. Nå er det «bærekraft» som gjelder, ikke folkehelse.

I 2013 var vi fortsatt så gammeldagse at kostråd var et spørsmål om norsk folkehelse. I 2023 får vi vite at det også handler om grunnvannet i Sør-Amerika.

Slik er nemlig det såkalt vitenskapelige grunnlaget for nye kostråd i Norden og Baltikum. Det er oppdatert for første gang på 10 år. Nå er det på høring.

Dette skriver Hans Bårdsgård i Nationen. Han er ikke særlig begeistret for produkter som later som de er noe annet enn de faktisk er, som såkalte kjøtthermende produkter.

Maten vår skal nemlig bli bærekraftig. Du vet: vegansk og full av skadelige insekter. I kampen for klimaet må livskvaliteten ofres.

Hva er poenget med å redde verden hvis livet blir som en grå, uspiselig suppe? En gammel restaurantarbeider som undertegnede ser på dette som et slags forsøk på å påtvinge oss mentalt selvmord.

For det kan ikke være bra for folkehelsen å spise prosessert, falskt kjøtt. Dette er barnelærdom, men nå har barna tatt over undervisningen.

Nibio-nestorene Arne Bardalen og Audun Korsæth peker på at vurdering av bærekraft er en avveining mellom delvis motstridende hensyn, og delvis verdibasert. Matvarenes effekt på helsa derimot forskningsbasert.

– Avveiningen mellom ulike motstridende hensyn vil til sist være politikk, skriver forskerne. De mener det ikke er hensiktsmessig å blande helseeffekter og bærekraft.

Alt for mye blir politikk. Sjokoladen er for billig, mener politikerne. Kjøtt kan vi bare glemme. God, sunn mat skal byttes ut med falske produkter som smaker grusomt. Politikk.

Hvorfor kan ikke disse politikerne la oss være i fred? Jeg spiser biff i ny og ned, men også hjemmelagde supper fulle av grønnsaker, og fisk av alle slag. Et sunt og variert kosthold hvor kun frukt blir utelatt (jeg er ikke glad i frukt). Men det går fint, siden jeg elsker grønnsaker.

Men en gulrot skal smake som en gulrot, og bønner skal smake som bønner, ikke falsk kjøtt eller noe som ser ut som en «burger».

Bør vi spise litt mer usunt dersom det er bærekraftig? spør Bårdsgård. Spørsmålet er idiotisk, for hvordan kan usunn mat være bærekraftig? Ikke for vår helse, det sier seg selv.

Bærekraftshysteriet truer ikke bare folkehelsa, men kan bety slutten på norsk jordbruk. Andre land i Europa er godt i gang: Nederland, Irland og Frankrike har allerede opplevd rasende demonstrasjoner fra oppgitte bønder.

Bøndene er i krig med den irrasjonelle eliten

For fremtidens jordbruk skal dyrke insekter og kryptonitt. For å oppnå dette skal vi følge visse krav:

Ha færre husdyr, spise mindre kjøtt, melk, egg og poteter.

Jeg elsker kjøtt, melk, egg og poteter. Ligg unna!

Spise mer mer skogsbær og nøtter, søtpoteter og labkjøtt.

Søtpoteter har jeg aldri likt noe særlig, og labkjøtt skal jeg ikke røre så lenge jeg lever. Litt bær og nøtter, ja greit nok, men det kan jo ikke bli en hoveddel av kostholdet.

Mindre fisk, mer skalldyr og tang.

Her ser man galskapen. Plutselig er fisk noe vi skal unngå, etter at vi har blitt fortalt det motsatte i minst 50 år.

Jeg elsker skalldyr, som sjøkreps, kamskjell og kongekrabbe. Men dette er luksusmat, noe man kan unne seg en gang eller to i året, da gjerne som en forrett. Å spise familien mett på sjøkreps koster kjapt opp mot 1000 kroner, mens en pastasaus av typen bolognese gir familien middag i flere dager for kanskje 150 kroner.

Tilbakeføre dyrket jord til barskog.

Skal vi spise granbar? De unge, lysegrønne er jo spiselige (og ganske gode). Men dette er noe man tygger på som unge, eller vi gjorde det i min barndom, da vi gjerne oppholdt oss i skogen når været tillot det.

Barth Eide og Lan Marie Berg blir ikke invitert på middag hjem til meg. At disse folka skal bestemme hva vi spiser er uakseptabelt. Krigen om kostholdet må vinnes.

Dessuten viser forskning at menneskekroppen ikke klarer å ta til seg næringsstoffene i falskt kjøtt.

Forskere ved Chalmers tekniska högskola har undersøkt 44 kjøtthermere i svenske butikker. Resultat: Kroppen greier ikke å ta opp viktige næringsstoffer fra dem.

Proteinene i slik drittmat stammer gjerne fra soya og belgfrukter. Det er noe påfallende latterlig over dette: Veganere, som skal klare seg uten kjøtt, forsøker å skape noe som ligner på kjøtt. Jeg syns det enkle ofte er det beste, og spiser kjøtt når jeg føler for det. For gledens skyld, og så er det bedre for helsen min.

Det høye innholdet av jern, sink og andre næringsstoffer i veganske kjøttsubstitutter er ofte ikke tilgjengelig for kroppen, skriver Forskning.no.

En rekke organisasjoner tilknyttet mat og miljø mener rådene feilaktig vurderer selvforsyning og husdyrhold som lite bærekraftig. Bærekraft kan ikke frakobles sosiale og økonomiske dimensjoner og nasjonal matsikkerhet, skriver de.

Rent kjøtt og rene planter som har vokst i sol og regn der vi lever og spiser, det er rett og slett bra for oss. Fordi det er det vi er utviklet for å spise.

Spis insekter og smakløs vegansk mat hvis dere ønsker det, det plager ikke meg. Men ligg unna mitt kjøkken!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!