Karkur, Israel

Ifølge en internasjonal oversikt er israelerne det niende lykkeligste folk i verden. Hvordan det kan henge sammen, er av og til et mysterium selv for oss som lever her i Det hellige land. Geografisk føles det nesten som å trå på eggeskall for ikke å skade forholdet til våre relativt nye venner i regionen i den såkalte Abraham Accords … De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og, etter alt å dømme, omsider Sudan. Sistnevnte hadde allerede i januar 2021 undertegnet en formell tilslutning, først og fremst for å få det amerikanske terroriststat-stempelet fjernet. Uten å inngå en tosidig avtale med Israel. Nå ser det ut for at regimet i Khartoum tar skrittet vis-à-vis Jerusalem.

Ambisjoner

Et femtitalls handelsavtaler er allerede undertegnet mellom de tre førstnevnte Abraham Accords-landene og Israel, men Marokko venter ennå med å etablere en komplett ambassade i Jerusalem. Noe som henger sammen med at Israel på sin side nøler med å anerkjenne Marokkos suverenitet over Vest-Sahara. Marokko og den Algerie-støttede Polisario-fronten har vært i konflikt over regionen siden 1975, etter at Spania trakk seg ut av området.

Israels, og ikke minst statsminister Benjamin Netanyahus, store ambisjon er å få Saudi-Arabia med i Abraham Accords-vennekretsen. Hvilket ikke ser særlig realistisk ut for tiden. Selv saudiernes de facto hersker kronprins Mohammad kan vanskelig bli et formelt Accords-medlem foreløpig. Vel vitende om at Iran og dets med-terrorister Hizballah og Hamas vil benytte Mohammads tilslutning til å undergrave Saudi-Arabias legitimitet som voktere over de hellige moskeene i Mekka og Medina, samt «sviket» mot al-Aqsa-moskeen i Jerusalem og palestinernes sak.

Salem Al Ketbi, en politisk analytiker fra Emiratene, peker imidlertid på det store Midtøsten-bildet han mener å øyne: Den store israelsk-amerikanske militærmanøvren som nylig ble avviklet, med hangarskipet USS «George W. Bush» som kontrollsenter utenfor den israelske kysten. 140 fly, 6400 amerikanske og 1100 israelske soldater deltok. Ifølge Ketbi er denne fellesmanøveren åpenbart et signal og svar på det økende militære samarbeidet mellom Russland og Iran i regionen.

Begrensninger

Utenriksdepartementet i Jerusalem må utvilsomt veie sine handlinger og uttalelser med den største varsomhet. Én ting er å sympatisere med ukrainernes kamp, en annen å gå for langt med å irritere Vladimir Putin. Israel sender følgelig ikke angrepsvåpen eller selv ikke Iron Dome-antifly-systemet til Kyiv. Russland har nemlig en stor militær tilstedeværelse i nabolandet Syria, hvor Israel hittil har kunnet operere noenlunde fritt mot iranske infiltrasjoner og baser. Russerne har hittil sett en annen vei og tolerert de israelske flyangrepene, som de vanligvis blir varslet om kort tid før. En konfrontasjon med den russiske bjørn er definitivt ikke på ønskelisten til forsvarsdepartementet i Tel Aviv.

Også overfor Kina må Israel trå forsiktig, ikke minst av handelsmessige grunner og kinesernes økende interesser i Midtøsten. Forholdet til Bejing er derfor «konstruktivt og godt». Kinesiske arbeidere er involvert i flere infrastruktur-anlegg i Israel, som for eksempel den snart åpningsklare T-banen i Tel Aviv.

Juss og kamp mot terror

Titusener av israelere har i ukevis demonstrert mot regjeringens planer om en lov som skal stekke høyesteretts armslag. Første av tre lov-behandlinger ventes unnagjort i Knesset mandag, og de to siste i løpet av april. Hvoretter loven presumptivt skal tre i kraft tidlig i mai. Motstanden mot loven er formidabel, både internt i Israel, i den jødiske diasporaen og blant Israels antatte venner i Vesten.

Selv om situasjonen ser dramatisk ut, med det som kan fortone seg som en splittet befolkning, er det likevel tegn på at en brannslukking er underveis. President Isaac Herzog har fremmet et fem-punkts kompromissforslag – og selv regjeringens formann i forfatnings-, lov- og justiskomiteen, Simcha Rothman, har gått med på at en «dialog» under presidentens overoppsyn kan tenkes innen mandagens lovbehandling. Uten å nevne ordet «kompromiss».

Ikke uventet, som følge av Israels mer sionistiske og ganske høyreorienterte nye regjering, skjerpes tiltakene – og følgene – av den palestinske terroren. Ett av svarene på et nylig palestinsk terrorangrep og drap på syv jøder utenfor en synagoge i Jerusalem var å opprette ni nye bosetninger i Judea og Samaria (Vestbredden).

Tidligere var disse såkalt illegale utposter. Videre vil regjeringen vurdere å gjenopprette fire nordlige, tidligere bosetninger i Samaria: Homesh, Sa-Nur, Kadim og Ganim. Disse ble demontert og forlatt i 2005, i forbindelse med at 21 bosetninger ble forlatt i Gaza. Selv om disse bosetningene ligger godt utenfor de 30 prosentene av området som, ifølge president Trumps plan, skulle omfatte israelsk suverenitet.

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.